Ultrasøte skapninger i hagen...

I hagen her er det veldig mange dyr og fugler. I det siste har jeg hatt besøk av en ekornunge, og den er veldig søt. Jeg har en ekornkasse hvor jeg legger hasselnøtter med skall og annet godt som for eksempel meiseboller. 

Ekorn/ Sciurus vulgaris er utrolig distré, og de glemmer nesten alltid hvor de har gjemt maten...

Den lette etter maten flere steder, og det var tydelig at den ikke så meisebollen som den hadde gjemt.

Plutselig virket det som den husket hvor maten var...

Den lå under den sjenerøse planten som hadde spirt av fuglematen. Meisebollen var så stor i forhold til ekornet, men den klarte å få den med seg i en utrolig fart. Den forsvant ned i hagen med den, og jeg håper bare at den fikk spist den før den rotet den bort igjen :-)

___________________________________________________________

I går på kvelden så jeg at den ene katten satt i vinduet og fulgte intenst med på noe som skjedde utenfor vinduet. Jeg løp og hentet telefonen, for det var noe der som jeg aldri hadde sett før. Der satt nemlig en hakkespettunge og ble matet av moren/faren. Den var så utrolig søt at jeg smeltet helt ved synet av den ❤️

Foranledningen til dette var nettopp ekornet, for den har lett etter mat her i flere dager. Når jeg ga den mat måtte jeg jo også legge litt solsikkefrø i den ene fuglemateren. Jeg pleier ikke å fore fuglene midt på sommeren, for det er så mye mygg rundt her at de finner vel mat på egen hånd trodde jeg...

Se så søt den er!

Denne "lille" hakkespettungen som absolutt ikke er liten!

Jeg har aldri sett en unge av hakkespett før  så det var litt av en opplevelse. Plutselig kommer moren/ faren flyvende og begynner å mate ungen med solsikkekjerner!

Det var en utrolig opplevelse å få se dette. Dette er altså den som kalles flaggspett/ Dendrocopos major. Jeg synes at den ungen ser veldig stor ut? Den må ha spist godt i det siste og det er ikke av solsikkekjerner. Det er veldig mye mygg her nå, så jeg antar at den har spist det + furu/ granfrø som de også lever av. Furu/Pinus sylvestris er det nok av rundt her, og  det ligger kongler på bakken overalt her. 

Jeg har klippet og limt masse info fra Store Norske Leksikon om Flaggspetten. 

Hopp til hovedinnholdet

STORE NORSKE LEKSIKON

Skriv 1 eller flere tegn for å se søkeforslag.

Flaggspett,den er en fugleart i spettefamilien. Den er den mest tallrike og videst utbredte av alle spetter i Europa, og mangler bare nord i Fennoskandia, Irland og Island. I alt finnes 15 europeiske land.

Faktaboks

VITENSKAPELIG NAVN 

Dendrocopos major

BESKREVET AV 

(Linnaeus, 1758)

Flaggspetten er trostestor, lett kjennelig på sin «spraglete» drakt i svart, hvitt og rødt, og på to store avlange, hvite skulderfelt på den svarte oversiden. Den er den eneste av våre spetter som stort sett lever av bartrefrø om vinteren.

Utbredelse

I Europa finnes flaggspetten fra havnivå til 2200 meter over havet i Alpene og i Pyreneene. Den forekommer dessuten gjennom Sibir til Kina og i Nordvest-Afrika. Flaggspettens store fleksibilitet gjør at den kan utnytte mange forskjellige typer områder: fra arktisk taiga til nordlige og tempererte middelhavs- og alpine skogssoner hvor det er tilstrekkelig med mat og gamle trær med tilstrekkelig størrelse til å hakke ut reirhull.

I Norge er flaggspetten relativt vanlig i løv-, bar- og blandingsskog i Sør-Norge, men mer sparsom i Nord-Norge. Birdlife Norge har anslått bestanden her i landet til mellom 10 000 og 35 000 par, mens den i Europa er estimert til mellom 12,9–19,3 millioner par av Birdlife International.

Utseende

Flaggspetten er rundt 25 centimeter lang og veier 70–90 gram. Den kjennes oftest igjen på to store hvite, ovale skulderfelt, svart overside og et blodrødt parti på undersiden ved stjertbasis samt hvit underside. De svarte vingene har fine, hvite tverrbånd. Hannen har en liten rød nakkeflekk, hunnen har svart isse uten rødt. Begge kjønn av ungfuglene har hele issen rød, friskest hos hannene.

Fuglene er lite sky, men likevel årvåkne og forsiktige. De flyr i dype buer, rett og bestemt og sees sjelden på bakken.

Vandringer

Flaggspett er i hovedsak en standfugl, men kan i enkelte år foreta lange streif og være borte fra området for et år eller to. Norske fugler er flere ganger gjenfunnet i Sverige, Finland, Danmark og på Shetland. Sjeldnere har norske fugler også dratt til Italia og Frankrike. Den er vår vanligste spett, men varierer i antall avhengig av frøsettingen hos spesielt gran, men også furu.

Låt

Flaggspetten lager høye, korte og skarpe kikk som ofte utstøtes i serier i rolig tempo. I tillegg til de vokale låtene, trommer den (i likhet med de andre spettene) med nebbet mot et hardt underlag. Begge kjønn trommer om våren, hannen mest. Trommevirvelen er med rundt 10–15 slag i sekundet, raskest av alle spettene. Virvelen varer i bare litt over ½ sekund, med brå avslutning. Tromming forekommer også av og til utenom hekketida, gjerne på stolper og blikkplater. Lyden rekker langt.

Forplantning

Begge kjønn hjelper til med å hakke ut reirhullet som ofte er i en frisk osp eller et annet løvtre, sjelden i bartre. Som oftest hakkes det et nytt reirhull hvert år, en jobb som gjerne tar to til tre uker. Diameteren på inngangshullet er cirka fem centimeter, dybden oftest 20 til 30 centimeter. I mai legges fire til åtte glinsende hvite egg på et underlag av trefliser. De ruges av begge kjønn i ti til tolv dager. Dette er en svært kort rugetid, og ungene klekkes blinde og lite utviklete og må varmes av foreldrene de første dagene. Som vanlig hos spettene tar hannen alltid nattskiftet. Ungene forlater reiret tre uker gamle, men er avhengige av foreldrene i ytterligere 14 dager. Det produseres flest unger de årene det er mye bladspisende sommerfugllarver, og når høyeste antall av dem gjennom sesongen er akkurat i det tidsrommet ungene trenger mest mat.

De voksne hakker ut flere overnattingshull som de veksler mellom å bruke.

Flaggspetten er sosialt monogam, men de fleste par holder sammen bare i hekkesesongen, det vil si fra januar og ut juli. Utenom hekketida har hannen og hunnen separate leveområder. Slike «home ranges» varierer fra to til 25 hektar etter skogstype og mulighet for å finne mat, og er trolig mer viktig enn trofasthet til en spesiell make. En hann kan derfor hekke i samme område i flere år, men med forskjellige hunner.

Flaggspetten er en viktig byggherre for andre hullrugende fugler som ikke hakker ut hull selv. Også mindre pattedyr og insekter tar ofte i bruk disse hullene.

Næring

Dietten er vid og variert. Flaggspetten anses derfor som omnivor og kan utnytte mange forskjellige habitater. Sommerstid lever den mest av insekter og insektlarver som den finner på og under barken av forskjellige treslag. Den plukker også insekter fra løvverket og kan fange dem i flukt. Også frukt og bær står på menyen. Ikke sjelden tar den egg og reirunger fra forskjellige småfugler, spesielt arter som hekker i hule trær eller i fuglekasser. Flaggspetten hamrer ut en større reiråpning eller hakker et hull i sideveggen slik at innholdet kan tas ut. Hannen henter i gjennomsnitt næring høyere over bakken enn hunnen, en tilpasning som vil redusere konkurransen mellom dem.

Høst og vinter består maten vesentlig av frø fra gran- og furukongler, men også barkbillelarver bak løs bark på gran. For å få frøene ut fra konglene, festes disse i spesielle barksprekker eller i spalter spetten selv hakker («spettesmie» eller «spetteverksted»). Under slike smier kan det ligge hauger av mer eller mindre tomme kongler. Vanligvis sitter en kongle fast i spettesmia. Når flaggspetten lander med ny kongle, kiles den nye fast mellom stammen og brystet, den gamle kongla kastes ut, og de nye settes inn i smia.

Flaggspetten dukker av og til opp ved fôringsbrett der det legges ut talg. For å få tak på talget, kan den henge opp ned som en meis. Den spiser også solsikkefrø, som ofte kiles fast i en sprekk før innholdet hakkes ut.

Predatorer og overlevelse

De farligste fiendene er hønsehauk, spurvehauk og kattugle. Små falker tar ofte unger som nettopp har forlatt reiret.

En tysk undersøkelse har vist at rundt halvparten av ungfuglene dør i løpet av den første vinteren. Ti prosent når en alder av sju år, mens de eldste fuglene blir rundt ti. I fangenskap er høyeste alder notert til 17,5 år, mens for ville individer er 12,7 år det høyest noterte.