Dillene tar lett overhånd, og d.i.y...

Ja, sånn er det bare med meg, ute som inne. Jeg skrev om det tidligere i vår og i sommer at jeg hadde kjøpt noen St. Paulia med variegerte blader og siden har det bare blitt flere og flere...

Nytt i sommer er at jeg har kjøpt flere blader av de, og ikke ferdige planter som jeg gjorde til å begynne med. Nå har jeg fått til de første "babyene" mine, og det er ikke så vanskelig. 

Men først et bilde av noen av de...

...som er tatt for en uke siden. Siden det har nye babyer sett dagens lys... Orkideene har blitt fortrengt nærmest vinduet, for de tar plutselig alt for mye plass... ;)

...som nå, for dette bildet er tatt i dag :)

Her er nærbilde av noen av de. Jeg er veldig glad i variegert bladverk akkurat som f.eks på hosta. Blomstene blir altså en bonus hvis de dukker opp ;) Den store med den hvite kanten heter 'Fisherman's Paradise' og ser sånn ut som "voksen" plante. Det er ikke sikkert at min vil se helt lik ut, for lys har mye å si for hvordan de blir av utseende.

Det å formere disse er som nevnt ikke så vanskelig.  Man tar ganske enkelt noen blader som en brekker /klipper av morplanten og setter i en potte med jord. 

Så kommer det som er veldig viktig med St. Paulia, nemlig jorden. Den må blandes perlite/vermiculite for å gjøre den så porøs som mulig. St. Paulia vil ikke ha våt jord, for da bare råtner de. Hvis jorden blir for tørr er det også et problem, så disse må passes litt godt på ;)

Det skal også sies at noen av de jeg har kjøpt er døde, for de er litt vriene å få til de med veldig mye hvitt på bladene. 

Her er min aller første som fikk nye avleggere/blader nede ved det gamle bladet. Jeg bruker bare plastbegere med hull i bunnen når jeg stikker disse bladene i jorden. Når de har vokst seg litt større som på bildet, så tar jeg og planter de i en ny liten potte. Små potter er viktig når de er så små, for de skal ikke ha det for vått!

Det å formere St. Paulia er veldig morsomt, men det krever litt stell og pass.  Jeg har oppdaget at de nye bladene er mye lysere enn de gamle, så ennå vet jeg ikke helt hvordan de vil bli av utseende. Så for meg er dette helt nytt og jeg synes det er spennende å prøve seg på noe som en ikke kan noe om fra før. Som ikke jeg hadde dårlig nok plass inne i vinduene fra før, så har jeg tatt opp igjen en gammel dille som heter Hoya ;)

Har i det siste kjøpt bittesmå avleggere av div. hoya. Norsk navn på de er porselensblomst som henspeiler på blomstene, for de som ser faktisk ut som de er laget av porselen. Det er en kjempestor slekt av sukkulente planter med veldig mange forskjellige blomster. Jeg kjøpte nettopp en avlegger som kan få sånne blomster. De på bildet ser gigantiske ut!  Jeg skriver kan få, for de er ikke alltid av de enkleste å få til å blomstre, og de vokser også ganske sakte siden de er sukkulenter. Men de vokser fort nok...

En ting er sikkert, her blir det veldig dårlig plass i vinduene fremover ;)

Mine innendørsdiller...

For nesten to mnd. siden skrev jeg om at jeg hadde kjøpt mange stiklinger av hoya. Jeg må si at jeg var veldig spent på om jeg ville få de til å danne røtter.Jeg husker jeg før pleide å sette en plastpose over potta for å få det fuktig nok for stiklingen. Nå har jeg et sånt "plantetelt" hvor jeg har lysrør over plantene og dette er det plast over så det blir som et lite telt med varme inni. Alle de 17 stiklingene jeg hadde har fått røtter! I går pottet jeg tre av de over i større potter, dvs plastampler som jeg en gang i tiden har brukt til fuchsia. De passet helt supert til formålet. De er ikke pene, men det får ikke hjelpe. Jeg måtte nemlig få hengt de opp, for her må nå stueplanter henges opp, for vinduene mine er stapp fulle av alt mulig. I går hadde jeg opprydning og komprimering av de og flyttet rundt på det som var for å få bedre plass. Det er omtrent som å tro på julenissen når jeg innbiller meg det ;-))) Jeg har fra før en relativt stor samling av clivia, men det er ikke den vanlige oransje jeg har. Neida, det er hvite og gule blomster på de jeg har, og jeg har også sådd noen som har variegerte blader. I går når jeg var nede i kjelleren kom jeg på at jeg har jo også frøplanter av clivia som jeg sådde i fjor i januar som fortsatt står der nede. Jaja, sånn er det når diller tar helt overhånd... ;-))

Hvit clivia

Men tilbake til hoyaene. En av de stiklingen jeg kjøpte har skikkelig flotte variegerte blader. Jeg blir helt vill når jeg ser sånne blader!

Dette bildet er tatt med blitz så det skinner litt vel mye, men da synes også bladene bedre. Er de ikke lekre? ;-))

Denne heter Hoya carnosa 'Splash'. Jeg brukes masse vermiculite som jeg blander med jord for å få jorden mer porøs. Hoya skal ikke ha så mye vann, så en må være litt forsiktig med vanningen. Det samme stellet skal Clivia ha, så dette er stueplanter som passer for de som ikke alltid husker på å vanne stueplantene ;-))

Disse tåler å bli litt glemt bort!

Sultne gjester del 1

I dag har vi vært en spontan og  kjapp handletur til Strømstad i Sverige. Det er et flott hagesenter/blomsterbutikk der som heter Vextriket. Der må jeg innom hver gang vi er det... ;-)) Jeg skulle jo egentlig bare kikke, men endte opp med en julerose (Helleborus niger) og en Hoya bella. Denne hoyadilla har kommet snikende i de siste ukene. Jeg kjøpte nemlig en Hoya australis sist gang vi var der, og da var jeg i gang igjen...
For mange år siden så samlet jeg på hoya og hadde ganske mange forskjellige slag, men så fikk noen av de noe utøy på seg og da gikk jeg lei for de smitter orkideene mine som var en ny dille den gangen. Så siden har jeg latt den dillen i ro inntil nå. Mere om hoya en annen gang.

Her kommer noen flere ekornbilder. For noen dager siden satt jeg med strikketøyet i godstolen og hadde fotoapparatet ved siden av meg. Plutselig dukker nøtteskrika opp først, og så min favorittgjest i hagen, nemlig ekornet. Den er så søt og samtidig så aktiv at det er med nød og neppe at jeg får tatt bilder av den.

Først er nøtteskrika på plass for å lete etter mat...

Så kommer ekornet som leter etter korn som fuglene søler ned fra foringsautomatene

Det smakte godt ja...

Tenke, tenke, hvor skal jeg lete nå...

Kanskje her...

eller kanskje der...

Nøtteskrika har gitt opp og satt seg opp i treet, for ekornet blir jo aldri ferdig...

Ha en fortsatt fin mandag!