Noen ganger blir jeg helt oppgitt over meg selv. Snakk om rotehue...
Jeg glemmer hva jeg har bestilt og bestiller gjerne det samme en gang til.
Jeg må snart begynne å skylde på alderen... ;)
I går kom årets siste plantepakke fra Langangen planteskole. Det er 100% sikkert!
3 Cyclamen hederifolium 'Silver Leaf'
3 Erythronium 'Moerheimerii'
Jeg begynte å rydde ved drivhuset for drivhusdøren har stått oppe i hele sommer. Pga. den varslede stormen som treffer oss her på Østlandet i morgen så ville jeg lukke døren. Litt rot hadde samlet seg der og når jeg fikk tatt bort det fikk jeg nærmest sjokk over hva jeg fant... ;)
Der var det 6 Cyclamen hederifolium og coum som hadde visnet ned i vår og som jeg bare hadde latt stå der i sommer og som åpenbart bare ble glemt bort...
De levde i beste velgående og var fulle av knopper. Noe regn har de jo fått, og har åpenbart likt seg godt i skyggen der.
Det var nok ikke det verste stedet de kunne bli glemt bort. Med de 3 som kom i plantepakken hadde jeg plutselig 9 stk. Cyclamen som måtte plantes snarest.
Som sagt så gjort, og nå er det plantet. Jeg hadde opptelling av mine Cyclamen etterpå. Hele 20 stk. kom jeg til... ;)
Det gjenstår å se hvor mange som kommer til neste år, og det blir spennede å se.
Jeg har blitt så glad i de og siden jeg lykkes så godt med overvintringen i år, så er jeg jo litt mer beroliget med tanke på overvintringen. Jeg så i min bestillingsliste fra i vinter at noen av de heter C. coum 'Silver Leaf'. Disse har jeg ingen erfaring med. Er det noen i Danmark som kjenner til hvordan herdigheten på de er? Tåler de mindre enn hederifolium?
Jeg må bare dekke alle med løv og irisblader og satse på at det kommer et godt lag med snø...
Her er brettet med de 9 plantene
Dette er av de jeg plantet ut tidligere i sommer. De har blomstret veldig lenge og ser ut til å like seg der de er plantet.
Er de ikke vakre?
Så til noe som er utrolig morsomt og samtidlig litt trist. På min kaldkompost/dynge som kastet jeg i fjor høst restene av tomater som var overmodne og hadde sprukket i drivhuset.
Det er jo garantert mye jordrester der, og i den har altså en tomatplante spirt og har klart å vokse seg gjennom furukvister og hva det nå måtte være der. Den ser utrolig livskraftig ut og det er jo bare så synd at den snart vil fryse og dø. Sånn er det bare, men det er nå litt trist synes jeg. Jeg oppdaget den for noen uker siden, og da trodde jeg nesten ikke mine egne øyne. Kraften i et frø skal en ikke undervurdere!
God helg!