Dette er noe jeg aldri har vært med på før, men nå har jeg registrert hvilke fugler jeg så i løpet av en time på lørdag, og hvor mange det var (høyeste antall) av hver art.
Det ble:
1 Rødstrupe / Erithacus rubecula
13 Pilfink / Passer montanus
4 Kjøttmeis / Parus major
4 Blåmeis / Cyanistes caeruleus
2 Svarttrost / Turdus merula
1 Granmeis / Poecile montanus
1 Skjære / Pica pica
Dette er Birdlife Norge/ Fuglevennen.no som arrangerer dette. Da kan en fra år til år følge med på bestandene av fugler. Noen fugler er i ferd med å bli borte og er sterkt truet, og det er blant annet gråspurv / Passer domesticus. Den ser jeg bare i byene, men ikke her. I Norge er nedgangen på 15-30 % . Det er jo veldig mye! Det er veldig trist. Jeg leste at på norsk rødliste fra 2021 er den regstrert som truet art.
Siden jeg satt der og kikket på fuglene, så tok jeg noen nye bilder
Rødstrupen/ Erithacus rubecula er her hver dag nå. Det er en fugl jeg liker veldig godt. Den og svarttrosten finner seg mat bare på bakken, for de liker åpenbart ikke fuglematere. Så jeg må huske på å legge litt mat på bakken også.
Blåmeisene liker veldig godt å spise meiseboller inne i "buret". Der er de trygge. Senest i går så jeg spurvehauken igjen. Den er åpenbart i nærheten hele tiden nå.
Kjøttmeisen er veldig glad i fett. Disse firkantete "fettkakene" kjøper jeg ferdige, og de er veldig populære. Før ble kjøttmeis lokalt kalt talgokse. Talg er et gammelt norsk ord som betyr animalsk fett.
Tidligere var fett mangelvare her på Østlandet, men det var nødvendig til belysning. Bare i løpet av to måneder i 1744 tok Kongsberg
sølvverk i mot 16.200 kg talg til bruk i gruvegangene fraktet vestfra over Hardangervidda på kløvhest. På Kongsberg ble det utvunnet mye sølv, og det var viktig at den produksjonen ikke stoppet opp.
Jeg kjøpte en dekorasjon med svibler før jul som jeg hadde på trappen. Det ble for kaldt der for den, men da flyttet jeg den bare til drivhuset. Nå blomstrer den så fint der.
Julerose/ Helleborus orientalis som har blomstret siden i slutten av november. Den har bobleplast rundt seg så den ikke skal fryse. Den står i åpningen til teltet, men har klart seg fint så langt. Den står ved siden av der som vifteovnen blåser inn, så jeg må passe på at den ikke tørker ut.
Camelliablomstringen i kjelleren fortsetter.
Det er så hyggelig å gå ned der nå, og se på de vakre blomstene. Når de er ferdig med blomstringen er det vår, og da setter jeg plantene ut. Det har blitt en syklus her for de. Et halvt år inne og et halvt år ute. Det fungerer veldig fint hvis en orker å bære de ut og inn. I år må flere av de pottes om, og problemet da er at de til slutt blir for store og tunge for meg. Jeg skal beskjære de nå rett etter blomstring. Det er jeg nødt til, for ellers blir de for store. Der camellia vokser opprinnelig i naturen kan de bli 6-9 meter høye :)
Linker til
