Viser innlegg med etiketten Buorm. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Buorm. Vis alle innlegg

lørdag 18. juli 2026

Ormen er tilbake i hagen...

 Jeg innrømmer med en gang at jeg er livredd for orm og slanger. Det er ikke rasjonelt når ormen ikke er giftig,  men det hjelper ikke med fornuft når det gjelder angst.  Atferdsterapi skal hjelpe, men nei jeg har ikke tenkt å begynne med det. Den bor nede i bekken som renner forbi her langt nede i hagen, men siden det var så varmt og jeg nettopp hadde vannet hadde den kommet opp i hagen. 

Når vi kjøpte huset her spurte jeg flere ganger om de hadde sett orm her, men nei det hadde de ikke. Jeg har sett ormen her 5-6 ganger,  men inntil her om dagen hadde jeg ikke sett den på flere år. 

Jeg holder jo egentlig bare på med vanning nå om dagen, og hadde på en vannspreder som jeg  skulle slå av. Jeg skulle bare gå en snarvei gjennom det jeg kaller "min lille skog" og der bråstoppet jeg og bare skreik høyt. Buorm/ Natrix natrix er ikke giftig, men den kan bite har jeg lest. Jeg holdt på å tråkke på den, så jeg skvatt veldig. Jeg går konsekvent med gummistøvler i hagen fra juli og utover sommeren og høsten. Det er da den dukker opp her. Har aldri sett den her på våren. 

Jeg kunne tatt et bilde av den her om dagen, men jeg bare løp bort. 

Tar heller med noen gamle bilder av den. Jeg behøver i grunnen ikke ta flere av den...


Bilde fra 2020


Bilde fra 2010.  Denne var kjempestor, og det var min yngste sønn som tok bildet.  Den kan bli 100-120 cm lang. 

Vel, det får holde med ekle bilder for i dag!


Mine to katter Ares og Felix som er veldig gode venner. Her er det vasking som blir utført med mye kjærlighet!


Hvitkinngås /Branta leucopsis. Vi var på hytta til yngste sønnen ved kysten  for 14 dager siden, og da så vi denne gåsa. Den virket veldig tillitsfull, og jeg kom ganske nærme den uten av den fløy avgårde.


Knoppsvane / Cygnus olor 


De har sine faste gjemmesteder der.



Jeg blir aldri lei av å ta bilder av himmelen.


Denne Hydrangea macrophylla vokser inntil hytteveggen der. 


Jeg gjetter på at dette er Rosa 'New Dawn' som vokser der fra før.

onsdag 14. juli 2021

En spesiell opplevelse, og heucheratur til Lier...

Her om dagen skulle jeg innom en klesbutikk i sentrum her. Jeg hadde kjøpt og betalt det jeg skulle, og var på vei ut døra da jeg bråstoppet. Rett foran døra krøp en meter lang buorm/Natrix natrix. Tynn som bare det, men likevel en buorm. Jeg skrek og løp tilbake til damen i butikken. Hun lurte jo selvsagt på hva jeg skrek for, og jeg forklarte hvorfor. Da skrek hun også, for hun var like redd for orm som meg. Hun ble med meg ut, og da hadde ormen krøpet inntil en mur der. Like etterpå krøp den videre oppover en liten vei der. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at jeg skulle treffe på en orm der, for det er mye trafikk og bare asfalterte gater. 

Det er mye vann på alle kanter her med bl.a. Numedalslågen som renner rett forbi og en bekk rett over veien der, så de må ha gode kår her. 

Jeg begynner å tro at jeg har ormetekke, for det er nesten årlig at jeg treffer på buorm et eller annet sted her :(

Nå håper jeg at min kvote med orm er fylt opp for i år!

Så til noe langt hyggeligere :)

Tradisjonen tro så dro jeg og to andre damer i går på tur til Blomster-Svein i Lier. Jeg kjøpte pluggplanter av han i april, og han hadde da et veldig godt utvalg. Nå hadde han enda flere sorter for salg, og det var stappfullt overalt både ute og inne i drivhusene. Dessverre blir det ikke mer nettbestilling hos han, for han fikk mer enn nok etter et prøveår. Det er posten sin feil, for mange steder nord i landet er det postlevering bare en gang i uken sa han. Så det har tatt for lang tid før pakkene har kommet frem, og da har plantene vært døde. Mye jobb og sure kunder. Posten tar ikke noe ansvar, og da blir det tap i steden for fortjeneste. Svein er langt over 70 år, så det er helt forståelig at han ikke orker å fortsette med det.

Jeg er så heldig at det er under en time for meg å reise dit, men det er jo trist for de som bor langt unna. Han har et unikt utvalg, så jeg forstår at folk reiser langt for å komme dit. Her om dagen hadde to damer fra Bergen tatt toget dit, og så kom de i drosje ut til han. Det tar ca. 7 timer  med tog én vei, så da er de ivrige :)

Hvis dere ser på linken  på siden her så ser dere hvordan det ser ut der. Det er kort og godt heuchera over alt der!


Dette er en av de jeg kjøpte, og den heter 'Mulberry'.
De andre heter 'Northern Exposure', og to forskjellige heucherella. x 'Golden Zebra' og x 'Sweet Tea'. De er en krysning mellom heuchera og tiarella, og skrives da med  x foran sortsnavnet. Det indikerer at de da er en krysning :)

Så litt bilder fra hagen. Astilber ved dammen

Speiling av huset ved dammen

Denne begonia overvintret i en kurv som de var plantet i fjor i kjelleren i vinter. I vår tok jeg de ut, og da var det liv i de.

Det samme gjorde denne.

De vokser i den kurven lengst bort. Dette er en sommerblomst som blomstrer uavbrutt hele sommeren. Femtunge kalles den her, eller Scaevola aemula på latin. Den finnes i hvit og rosa farge også.

Så litt mer lilla valmuer. Jeg ser allerede nå at det blir mye frø å sanke i høst av de.

Jeg hadde nesten glemt hvor fine disse også er. Godt at de sprang ut nå så jeg fikk sammenlignet de :)

Jeg har blitt veldig glad i denne fargen også.

Valmuer og heucherablomster.
I dag er det meldt om styrtregn, men så langt har det ikke begynt å regne enda.  Det kom 11 mm mens vi var borte i helgen, så det er jo bra med regn det.

søndag 5. juli 2020

Nesten hjerteinfarkt...

...men bare nesten.  Som om ikke snegleplagen var nok her etter regnet, så er det andre ting som er mye, mye verre...

I dag har det regnet  fra alle sider og kanter, og det kom hele 33 mm fra 06.00 til kl. 16.00. Da det endelig hadde sluttet å regne tømte jeg alle skålene som står under alle mine hortensia. De hadde jeg pottet om på i går og fått ny jord og aluminiumsulfat for at de skal bli blå. Da det var gjort skulle jeg bare hente en hortensia som sto ved steinsirkelen nede i hagen, for  nå har jeg  samlet alle ved sitteplassen inne i gården. Jeg var på vei ned forbi bekken som går ned til dammen da hjertet mitt nesten stoppet. Der lå det da en buorm på den øverste av steinhellene i bekken som jeg har laget...

Finnes det noe verre å se i hagen for meg? Nei, det måtte i såfall ha vært en huggorm :(

Som mange av leserene av bloggen allerede vet, så er jeg livredd alt som har  med orm eller slanger å gjøre. Jeg vet at buorm (Natrix natrix) er helt ufarlig, for det eneste de kan gjøre er å bite. Garantert en  helt grusom opplevelse, men de har ikke gift i tennene.

Ormen buktet seg  bortover og forsvant bort ved den store hengebøken på andre siden av dammen før jeg fikk sukk for meg. Jeg ble så kvalm at jeg måtte bare gå inn. Intellektuelt så vet jeg at den ikke er farlig, men det er andre instinkter i meg som slår inn. 

I evolusjonen er dette noe som menneskene har utviklet gjennom tusenvis av år, nemlig å frykte slanger og med god grunn. De som lærte seg å passe seg for slangene overlevde, mens de andre døde. Så enkelt kan det sies. Min store helt  Charles Darwin har hatt teorier om at de arter som tilpasset seg overlevde. "Survival of the fittest". Jeg skal la Darwin få hvile, men jeg vet at nyere forskning (fra 2013) bekrefter akkurat det. Jeg gjenkjente buormen på et sekund, og det skal jeg sikkert være glad for!

Jeg tror jeg vet hvorfor den var akkurat der, for midt i dammen ligger det en død linerle. Ikke spør meg hvordan den har havnet der, for jeg så i går at det også var masse fjær midt ute i dammen. Kan det ha vært en rovfugl som har tatt den og mistet den ut i dammen? En katt hater vann, så jeg ser ikke helt for meg at en katt kunne ha vært ute i dammen. Men jeg vet jo ikke. Naboens katt er her hver dag, men hun er en gammel dame på 17 år og er stiv i kroppen.  Mine to katter er innekatter, så de er det ikke. 
Jeg får nok aldri vite hva som har skjedd med en av "mine" linerler/ Motacilla alba  :(

En ting er sikkert, den døde fuglen skal fjernes i morgen. Den skal ikke tiltrekke seg orm her noe mer hvis jeg kan unngå det. Noe annet jeg har lagt merke til er at det er ikke et eneste rumpetroll igjen i dammen. Har jeg laget et matfat her for buorm? 

Her er en artikkel som underbygger min teori. Buorm spiser det meste...

For en stund siden fylte jeg opp dammen med mer vann fra lågen, og da så jeg at det kom med mange ferskvannskreps/ Astacus. I lågen er det mye av det. Sist jeg så etter var det ikke en eneste kreps igjen. Hvis det er tilfelle skal jeg ikke redde et eneste rumpetroll heretter hvis de tiltrekker seg buormen :(
Et sted går grensen for min barmhjertighet med dyr! ;)

Jeg ble så perpleks at jeg fikk ikke tatt noe bilde av den, og ikke hadde det vært mulig heller for den forsvant veldig hurtig. Jeg kan jo trøste meg med at den var sikkert like redd for meg som jeg var for den. 

Jeg har noen gamle bilder som jeg har vist før, men for nye lesere kan jeg vise tre bilder av buormen fra tidligere besøk. Det er jo ikke alle som har sett den "live". Det har jeg gjort fire ganger her, så nå holder det!


Dette bildet er tatt for nøyaktig 10 år siden. 


Disse to ble tatt i 2015. Buorm er lett å kjenne igjen pga. de gule flekkene på hver side av hodet.


Helt til slutt skal jeg vise min nyeste hortensia. Det  bildet skal jeg stirre lenge på resten resten av kvelden for å fortrenge ormen jeg så før i dag.... ;)

Denne måtte bare bli med hjem i dag :)

Jeg kjøpte den på Plantasjen, og på potten den står i står det Gardener's Own. Det er et dansk firma som bl.a. produserer nettopp hortensia :)

fredag 16. desember 2016

Nulltoleranse...

Blommig fredag igjen...

Utfordrene emne denne gangen også...

Det er sikkert mye jeg skulle hatt  nulltolleranse mot, f.eks. alle typer ugress som finnes her ;) Men den kampen er umulig å vinne, så der har jeg gitt opp...

Noe nytt og ubehagelig som dukket opp her i sommer var de mye omtalte iberia/ mordersnegler. Jeg fikk den motbydelige jobben med å klippe 4 stk. i to i sommer, og det er helt sikkert at de aldri er velkomne her. Dessverre må jeg nok belage meg på at nye sikkert vil dukke opp igjen når de først er sett her, men der er det nulltoleranse. De vil få samme sjebne som de andre...

Så til en gammel kjenning som jeg har vist bilder av mange ganger, men som det også er nulltoleranse for. Jeg hater nemlig orm/slanger! Jeg blir dårlig når jeg ser de på tv eller andre steder. Her om dagen  leste jeg i en nettavis om noen som hadde funnet en amerikansk kornsnok i en hage i Bergen. Det var like før jeg kastet opp...

Så det er noe jeg aldri kommer til å venne meg til, selv om jeg vet at den hører til i naturen her. Buorm og huggorm finnes naturlig i området, men takk og lov har jeg aldri sett huggorm her. Men jeg vet at de finnes på andre siden av hovedveien her, for der er det mye stein og fjell. Huggorm liker det har jeg lest...
Buorm/vannsnok trives dessverre som "fisken i vannet" her, for her er det nok av vann. Bekken som renner forbi her blir aldri helt tørr og der trives rumpetroll og frosk/ padder som nettopp denne buormen lever av. I tillegg renner Norges 3. største elv bare noen hundre meter herfra + en lokal elv som heter Reineelva rett i nærheten, så det er jo helt opplagt at de må trives her med så mye vann på alle sider og kanter. Jeg så den i fjor hele to ganger, og en gang i sommer. Jeg må dessverre bare leve med at den finnes her, men den kommer aldri til å være velkommen!

Dette bildet tok jeg i fjor sommer da jeg faktisk sto med kamera i hånden og skulle ta bilder av noen blomster... Det er jo en naturopplevelse, men jeg skulle gjerne slippe å se den. Dette var en ung buorm for den var tynn som en strek...

For seks år siden fikk vi derimot besøk av en som var fullvoksen og de kan faktisk bli 1,20 og da er de ikke tynne...Det sees veldig godt på dette bildet!

Denne hadde lagt seg på kaldkomposten oppå en haug med granbar som jeg hadde lagt der etter at vi hadde klippet en gran. Vi har en gran som vi formklipper, men etter det har jeg passet på at vi aldri legger en sånn haug der igjen...
Den lå der i to døgn, og den forsvant først når den ble jaget bort. I fjor så naboen akkurat den samme store ormen en morgen han skulle hente seg litt gressløk. Der lå den rett bak garasjen... De kan bli 20-25 år, og kan legge 20-30 egg om gangen. Det orker jeg knapt å tenke på... ;)

Se flere innlegg her

mandag 11. juli 2016

Å nei, ikke nå igjen...

Da jeg startet med jobben på mitt nye prosjekt nede i hagen hadde jeg omtrent ikke vært der på fire år. Så denne delen av hagen hadde ligget i sin egen tornerosesøvn, dog ikke i hundre år ;) Mens jeg holder på der ser jeg plutselig noe som beveger seg og frem kommer en vånd/vannrotte.  Jeg hadde aldri sett dette dyret før, men hadde ut fra beskrivelser blitt fortalt hvordan de så ut. Den var mye større enn jeg hadde trodd, og vi skvatt omtrent like mye begge to tror jeg når jeg fikk se den. Den forsvant som et lyn opp i skråningen hvor jeg har alle peonene mine, men siden har jeg ikke sett den. Jeg er alltid veldig på vakt når jeg er der nede, og det kommer jeg tilbake til. Jeg fikk dessverre ikke tatt bilde av den, men den ser sånn ut. Alt i alt en hyggelig opplevelse bortsett fra at jeg skvatt akkurat når jeg så den! Håper egentlig at jeg ikke ser den igjen, for den kan ødelegge mye i en hage...

Her om dagen derimot hadde jeg en lite hyggelig opplevelse. Jeg hadde satt meg på toppen av en tretrapp som er en vei som går ned fra der jeg har drivhuset. Jeg satt der i skyggen mens jeg snakket i telefonen. Mens jeg sitter der på det øverste trinnet ser jeg til min store skrekk at en buorm er på vei opp mot meg. Det er faktisk 4. gang jeg opplever å se orm i hagen. Jeg ble så redd og samtidig så sint at jeg trampet alt jeg kunne på toppen av tretrappen. Den reagerte med en gang på lyden, og snodde seg 180 grader rundt og forsvant inn i bedet som er på høyre side av trappen. Der har jeg store hosta som det er veldig fint å gjemme seg under...
Grøss... Reaksjonen kommer alltid etterpå i form av tårer og hjerteklapp. Jeg vet at den er hverken giftig eller farlig, men min kropp og psyke reagerer ikke rasjonelt, nei... Denne jeg så på fredag var helt identisk med størrelsen på den jeg så på nøyaktig samme sted i fjor. Jeg så da den samme ormen ( eller kanskje ikke) ikke bare en men to ganger, men det var mye senere enn nå. Det var faktisk i august/september. Jeg måtte torturere meg selv til å google hvor mange egg en buorm legger hvert år og det kan være fra 6 - 24, så det sier seg selv at det kan være utallige ormer rundt her :(  Den ene ormen endte sine dager i fjor pga. naboens katt, men det kan altså være langt flere rundt her enn jeg orker å tenke på...

Jeg fikk ikke summet meg til å ta bilde av den, men dere kan se bildene fra i fjor på linkene over her.

I går jobbet jeg nede i hagen igjen, men er på grensen til å være hysterisk og går store omveier rundt trappa ned til hagen. Hvordan jeg skal kunne fungere i hagen fremover vet jeg ikke, men jeg må...

Nok om orm! Da er det langt hyggeligere å vise frem bilder av sommerfugler!

Denne Gullringvinge så jeg første gang i fjor og ble glad da jeg så den igjen nå. Bemerk blomsten den sitter på. Jeg har nemlig kjøpt min første Helenium og synes den er så nydelig... ;)

Neslesommerfuglene er helt ville etter Astrantia/Stjerneskjerm






Humlene har lagt sin elsk på martagonliljene, og det var jeg ikke klar over at de likte de så godt...

Blomsterfluene/Syrphidae liker også Astrantia...


Det har vært så mange her allerede i sommer, og de blir faktisk klekket ved garasjen hvor jeg har så mye brennesle. De blir sikkert klekket flere steder også, men jeg har sett de grønne sommerfugl larvene sitte på de ved veggen der.  På toppen av det hele har vi nå fått et biebol rett ved siden av trappa, så hver gang vi går inn eller ut svermer en hel rundt trappa. Har ennå ikke blitt stukket, men det er grenser for hvor mye dyreliv jeg vil ha rett i nærheten. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men antagelig må jeg vente helt til de dør til høsten. Så dyr i hagen er ikke bare hyggelig, nei. Vi bor egentlig midt i skogen, og selvsagt har alle dyrene rett til å være her. Jeg går aldri i hagen uten gummistøvler, og i går hoppet jeg på trinnene til tretappa og det bråket skikkelig. Tror jeg skal ha med meg jernriva til å slå i bakken med for å lage bråk. Men er nå i den grad det er mulig forberedt på at jeg kan møte ormer igjen. Lite hyggelig å tenke på spør du meg...

Blogger har igjen store problemer. Jeg postet dette innlegget 08.12 og pr. 14.23 så var det ennå ikke kommet frem i blogglistene...

fredag 27. november 2015

Alien...

Blommig Fredag igjen, og tema denne gangen er Alien. Litt vanskelig å finne det i hagen, men her gjelder det å være kreativ ;)

Er min kjære Zafir en Alien? Nei, men han kan se litt skummel innimellom... ;)

Gullbasse da? Helt klart at den kan ligne på en...

Grønn sitronsommerfugl? Ligne litt på Alien? Ja litt kanskje...

Ja, denne kan også ligne når den kaster lange skygger...

Denne ligner kanskje mest av dem alle synes jeg der den kom flyvende gjennom luften og slo seg ned på en solhatt....

Men ingen av de slår denne ekle buormen som jeg hadde på besøk i sommer. Den er virkelig en Alien for meg... ;)

Se flere "Alien" her! :)

onsdag 2. september 2015

Så feil kan en ta...

For det første trodde jeg ikke at dette med ormen skulle blir en føljetong, men det har det allerede blitt for i dag må jeg tilføye litt til...
For det andre så trodde jeg at det bare var en buorm her, men neida det er faktisk to...
For det tredje trodde jeg at den buormen vi så her for 5 år siden var død, men neida, den lever i beste velgående... urk....

I går fikk jeg en bildemelding(MMS) på mobiltelefonen min med et skrekkens bilde fra som naboen som bor tvers over veien her hadde tatt (20 meter herfra omtrent). Det viser en enorm tykk, svart og lang orm som jeg gjenkjenner som den vi så som lå på kompostdyngen her for 5 år siden, Er det mulig...?  Jeg har googlet hvor gamle buormer kan bli, men uten resultat. Er det noen som vet hvor gamle de kan bli?Men jeg leste at den legger mellom 6-24 egg i mai og de klekker i juli. Det er nesten ikke til å tenke på en gang... 24 egg til klekking... Det er så jeg får mareritt midt på lyse dagen. Hvor  mange ormer kan det faktisk være her?

Det er bare til å glede seg til vinteren, for da går de i dvale. Det ligner ikke meg å glede meg til vinteren, men det gjør jeg nå...

Dette håper jeg var siste rapport om buormer her...

Så over til været. Siden i går har det kommet ca. 100 mm med regn. Ja, jeg skriver ikke feil, det er bare helt sinnsykt. Regnmåleren min er oversvømt for lenge siden, så der får jeg ikke kommet med noe eksakte data. Men et sted som pleier å stemme med det vi har fått her tidligere viser til 99,8 mm (Laukollmyr, Sande) på 24 timer. Metrologisk institutt vurderte i går å kalle det ekstremvær det som var i vente, men de trakk den formuleringen. Hva er egentlig et ekstremvær hvis ikke dette er det?

 Her , her og her kan dere se bilder fra Kongsberg( 3 mil herfra)  og der har "bare" fått 62,3 mm i følge yr. Jeg våknet 03.00 i natt av at det hørtes ut som himmelen hadde revnet. Det regnet så mye, og jeg tenkte at dette blir det skader av. Det er bare en uke siden vi fikk masse regn, og da kom det 103 mm på fire dager. Det er omtrent det vi har fått på et døgn nå, og det skal bare fortsette en stund til...

På mandag tok jeg veldig mange bilder, men det får nøye seg med et bilde i dag. Nå skal jeg ut og se om det er noen skader på veien her.

'The Alnwick Rose' med morgendugg

tirsdag 1. september 2015

En surrealistisk naturopplevelse...

Bare så det er sagt, dette her er ikke ment som noen føljetong... Jeg håper da inderlig at dette er siste kapittel ;)

Lite ante jeg hva dagen skulle bringe i går når jeg tok med meg katten og fotoapparatet og gikk ut i det fine været for å ta bilder av sommerfuglene som hadde oppvisning for meg mens sola skinte og det var et nydelig vær.

Jeg hadde akkurat gått i enden av det store rosebedet for å ta bilder av noen humler som satt på noen cosmos der. Det tok kanskje et par minutter.  Når jeg går tilbake så ser jeg at Zafir står helt stiv og stirrer rett på noe på bakken. Åhhh, skrekk og gru, der rett foran beina mine ligger den samme buormen som vi så sist søndag. Det var som hjertet skulle hoppe ut av brystet på meg, og jeg tror jo knapt det jeg ser. Det var egentlig nesten uvirkelig. Jeg står der jo med kamera i hånden fra før, og jeg begynner å knipse bilder fremfor å løpe inn. Hele seansen er over på et minutt, og den forsvinner inn i skogen på andre siden av gårdsveien som går forbi her. Dette skjer altså midt på dagen og midt i sola. Den er altså så frekk at den kommer igjennom gården her, forbi rosebedet mitt og forbi katten og meg. Den er ikke mye redd av seg, nei... Etterpå kom reaksjonen hos meg med både glede og sinne. Glede fordi jeg fikk denne unike naturopplevelsen, og sinne for jeg ble etterpå  rasende over hvor frekk det går an å være...! Skal jeg ikke kunne føle meg trygg noe sted? Noen få minutter senere kom naboen med en stor traktor og tilhenger full av korn, for nå tresker de korn rundt her. Tenk om ormen hadde vært midt i veien da.! Den lever farlig vil jeg si... Hvis jeg ser den noe mer skal jeg kjeppjage den vekk så den forstår at her skal den ikke være. Den er nok på jakt etter mat, for den hadde tungen ute hele tiden. På leting etter mus antagelig...

Ja, det var virkelig adferdsterapi. Jeg vet såpass mye om angst og psykologi at en skal jo helst oppsøke det en frykter mest. Men jeg hadde absolutt ingen planer om å se denne ormen igjen, nei. Det var i høyeste grad ufrivillig!  Jeg kjente at jeg ble redd først etterpå, ikke mens den krøp over veien. Det var først da at hjerteklappen kom. Kurert er jeg ikke nei... Men jeg følte meg som ganske så modig da jeg sto der rett i nærheten av den og knipset i vei. Noe annet hadde jo vært dumt. Det er ikke ofte en får en sånn mulighet...

Jeg vil tippe at den var omtrent 1 meter lang, men veldig tynn.



Typisk buorm med gule flekker på hver side av hodet. Så det er i alle fall ingen tvil om at den er en buorm...




Her sees litt av tunga på den


På vei inn i skogen

Bilde tatt av Zafir rett etterpå. Han ser litt sjokkert ut...

Det var akkurat forbi her den krøp... Zafir lå minst en halvtime etterpå og bare stirret inni skogen hvor ormen forsvant.

Det som jeg synes er merkelig er at det er andre gang den er rett i nærheten av Zafir. Den kan vel ikke tro at han er et bytte? Den har altså krøpet rett forbi han, men han bare reagerte sånn passe på den.  Jeg håper at dette er min siste observasjon av ormen... Nå har jeg sett nok av den for flere år fremover...

Vinteren har kommet.

 I det siste har det vært tildels veldig kaldt (synes jeg), og det har vært minus 7 som det kaldeste så langt i vinter her. Det er jo ikke s...