Viser innlegg med etiketten Aprikos. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Aprikos. Vis alle innlegg

mandag 13. mars 2023

Mer snø, men flotte vårtegn i drivhuset...

 

Dette snøværet har det vært meldt om minst i en uke, men det var jo likevel lov å håpe på at det ikke skulle komme. 

Det skal komme ca. 20 cm med snø i løpet av dagen og det er også  meldt om mer snø fremover. Likevel er det et lite håp om at sprengkulden nå er over. Det er meldt om varmegrader hver dag fremover, så jeg er forsiktig optimist om at denne snøen her snart skal begynne å smelte.

I går i den kalde sonen i drivhuset så jeg et flott vårtegn.  Det er nå mange blomsterknopper både på fersken og aprikostrærne  mine. Til tross for -9 grader om natten der i siste der, så kommer de nå  med utsprungne blomster hvert øyeblikk. Siden det ikke finnes hverken bier eller humler ute enda, så må jeg finne frem malepenselene jeg kjøpte i fjor og leke bie igjen. Det fungerte i fjor, for da jeg fikk smakt på en aprikos og mange fersken. 


Dette er aprikostreet, og det føles nesten skummelt at det har begynner å blomstre nå selv om det er innendørs i drivhuset. Det har jo vært veldig kaldt om natten i det siste, men varmt om dagen. Det er jo sola og varmen som har satt i gang blomstringen der nå. Det er egentlig to måneder for tidlig. Disse trærne overlever ikke ute her, så da må det bare bli sånn.


Disse tre nærmest her måtte bare bli med hjem her om dagen da jeg var på gartneriet for å kjøpe jord. De blå primula i bakgrunnen bakgrunnen er altså veldig kortlivede etter det jeg har fått vite her på bloggen.
De tre foran er stauder, og kommer igjen år etter år. De heter Primula veris.


Dette er vanlig Primula vulgaris. De har jeg hatt  i drivhuset siden midten av januar. 


Alle kan plantes ut bortsett fra de blå. De vurderer jeg å plante i en krukke og ha i drivhuset neste vinter hvis de overlever så lenge. 



Denne er gulgrønn og halvfylt. De små knoppene ligner nesten på små tulipaner :)

På lørdag så min mann fem rådyr på eiendommen til naboen.
Nå som det er nysnø vil jeg  se spor etter de hvis de fortsatt er i hagen her. Etter at jeg la ut Revira har jeg ikke sett de her.  En  nabo av oss som bor lenger ned i veien her hadde kjøpt tre vårlyng og satt ut på trappa. Når hun kom ut en morgen var de spist helt opp. De har fått seg en eksklusiv smak i matveien vil jeg si :(

onsdag 30. mars 2022

Nysnø, og en aprikoskart...

 I dag skal jeg ikke nevne snøen som falt i fjor, men nysnøen som kom i går.  På ettermiddagen i går kom det plutselig en kraftig snøbyge som varte i nesten to timer. Bakken var jo varm, så det meste smeltet med en gang. Men den lille centimeteren  som ble liggende med snø førte til at det ble iskaldt! - 7,3 i natt, og sånn skal det visst bare fortsette i en uke. 


Sånn så det ut en stund. Dette er helt vanlig her at det kan komme snøbyger helt frem til mai måned, men jeg skulle heller ønske at varmen kom tilbake. 14 grader på lørdag, og -7 i natt.  21 grader i forskjell på en halv uke :(


Dette bildet tok jeg ut gjennom kjøkkenvinduet da snøbygene var på sitt mest intense. Ringduene virket helt desperate etter mat, så det var godt at jeg hadde lagt ut mat tidligere på dagen til fuglene. De finner nok ikke mye mat rundt her, for jeg vet bare om en nabo til som forer fuglene. Her om dagen så jeg en bitteliten skogmus/Apodemus sylvaticus under fuglemateren. Fuglemat tiltrekker seg gnagere, og i bynære strøk finnes det rotter :(
Det har jeg ikke sett her, men jeg er klar over faren fuglematen utgjør. Rottene er sultne de også, men de har jeg ikke lyst til å fore.


Flaggspetten/ Dendrocopos major på ved maten i dag tidlig.


Alle bildene er tatt ut gjennom kjøkkenvinduet, og da blir de litt utydelige. Dette er en gulspurv/ Emberiza citrinella ( tror jeg), og det er flere år siden jeg har sett den her nå. Så hyggelig å få besøk av den igjen.


Dette er i hovedsak pilfink/ Passer montanus som hygger seg med maten. Hagen ser idyllisk ut med nysnø, men den nyter jeg kun når snøen kommer før jul... ;)


Det hvite på utsiden av vinduet er isroser, så svarttrosten/Turdus merula ble litt ekstra utydelig. Den lille rustne fuglemateren på bakken fyller jeg opp med fuglemat, og spesielt svarttrosten liker å hente maten der.

 Jeg sådde frø av Helleborus thibetanus i går, og er spent på om jeg får de til å spire. De behøver kuldebehandlig/stratifisering, men det burde ikke være noe problem å få det her nå ser det ut som. Jeg har sådd de i en stor plastbeholder, og har satt den på gulvet i den ytre delen av drivhuset. Der var det nok veldig kaldt i natt, så da får de den nødvendige kulden. Siden de skal ha både kulde og varme om hverandre for å spire vil jeg jo håpe at forholdene der er perfekte for nettopp de frøene. De kan bruke et helt år på å spire, så det er ikke sikkert at de spirer nå i år. Er det noe alle hagegale behøver så er det tonnevis med tålmodighet, for mange ting en sår bruker veldig lang tid på å spire.

Sånn ser aprikostreet ut inne i teltet nå. Bladene har foldet seg helt ut. I natt var det kun 1 grad inne i teltet, for jeg hadde  ikke satt på nok varme der :(
Det var 17 grader inne der i går når jeg satte på varmen, og bare 1 grad i dag tidlig! Når det blir så kaldt som -7 holder det ikke med 500 watt.  I natt skal jeg sette på dobbelt så mye varme der. Jeg har bestilt en ny ovn som skal stå ute i drivhuset, og som kan styres via telefonen. Får håpe at det er nok dekning/wifi der til at det fungerer. Da kan jeg styre det innefra uten å gå ut der sent på kvelden hvis det fungerer. Denne ovnen bestilte jeg for 14 dager siden, men alt tar så lang tid nå for tiden for lageret er i Sverige. Det står at den er underveis, så det får jeg bare håpe på at stemmer. Den er egentlig ment for neste vinter, men det kan se ut som at den hadde vært nyttig  å ha nå i kulden :(

Kraftig forstørret, men likevel en aprikoskart. Jeg så to til, så det hadde vært morsomt om det ble en frukt som det gikk an å smake på. Men det er langt frem dit...

Jeg husket feil...

 Ja, sånn kan det gå noen ganger. Jeg sto og så på en geranium i dag som jeg har  vurdert å grave opp, for den har vokst seg mye høyere enn ...