På torsdag gjorde vi ferdig en stor oppgave her som måtte gjøres før snøen kommer. Det var nemlig å sette opp et elektrisk gjerde her mot rådyrene. Min mann har i det siste slått ned mange trykkimprignerte stolper og skrudd inn fester til trådene som skulle festes på de og som skal være strømførende. Så får vi se om det fungerer når snøen legger seg for det er da rådyrene pleier å komme. De har fortsatt mye å spise på rundt her, for bladene henger på veldig mange av trærne stadig vekk. Stormen Babet tok med seg lite av bladene på trærne, men de faller nok av når det blir kaldt nok og når snøen kommer.
Sånn ser stolpene og festene ut og som de strømførende båndene skulle tres igjennom. Det var det vi gjorde på torsdag. Det var litt jobb å få tredd de i tre høyder, og de måtte etterstrammes helt til alt var stramt nok til at de ikke slakket seg. Det ble ca. 900 meter med bånd, og det vil da si sånn ca. 300 meter med strømgjerder rundt her.
Tomten her er bortimot umulig å gjerde inn, for den ender nede i en liten bekk, og skal vi felle flere trær der nede nytter det ikke å ha et høyt gjerde der. Så da ble det et elektrisk gjerde i stedenfor. På det lokale gartneriet her så jeg at de hadde gjort dette tidligere i høst. Der er de også plaget av rådyr og spesielt tidlig på våren når de nettopp har begynt å ha planter ute . Min mann nevnte dette allerede i vår her etter alle ødeleggelsene de forårsaket i hagen. Jeg var litt skeptisk til disse stopene, men de må jeg bare leve med. De er ikke forskjønnende, men alternativet så vi sist vinter. Båndene går gjennom halve hagen, men de hvite strømførende båndene tar vi bort om våren når rådyrene trekker lengre inn i skogen. Vi ser dem ikke her i sommerhalvåret, så det er bare om vinteren de må holdes borte. Naboen her har også jaktlisens, men rådyr skal ikke skytes i innmark. Rundt her er det bare innmark.
Her er en forklaring på hva som er innmark og utmark. Kort fortalt er innmark gårdsplass, hustomt og dyrket mark. På de store jordene rundt her dyrkes det korn hver sommer, og da går det ikke an å skyte rådyrene i nærheten her.
Min mann spøker med at han vil starte med gaupeoppdrett, for da hadde det ikke vært noen rådyr igjen her ;-)
Sånn ser båndet ut som vi har tredd gjennom festene som sitter på stolpene.
Her var vi halvferdige med jobben. Til høyre på bildet ved det treet er den ene veien hvor rådyrene alltid har kommet inn i hagen. De har flere innganger også, men dette er en av de mest brukte. De kommer oppe fra skogen på andre siden av hovedveien, og så krysser de den og løper over jordet til naboen. På den måten kommer de seg hit og smetter inn ved treet. Det synes fortsatt på de thujaplantene som står lengst vekk at de ble beitet på i vinter.
Det er nå tre høyder med elektrisk gjerde her, og jeg håper at de får prøvd seg på gjerdet med en gang og får seg et støt så de lærer at de skal holde seg borte. Gjerdet er ellers ufarlig for rådyr og fugler. Fuglene har fått seg en ny favorittplass, og det er nemlig å sitte på de hvite båndene. De veier alt for lite til at det slår ut på de.
De kan i teorien komme seg inn hit hvor den lave kulethujahekken er og spise av den, men kommer det 30 cm med snø er den dekket av det og da er den utilgjengelig for de likevel.
Mannen min har også slått ned stolper på tomta til naboen ( med tillatelse så klart), og da er det dobbelt sett med tråder der for å forhindre at de også kan spise fra naboen sin side. Han plantet thujahekk i fjor sommer, og den fikk også gjennomgå i vinter. Thuja og barlind/ Taxus må være favorittmaten deres.
Dette er hekken som vi har plantet sammen med naboen i 2014. Det er lett å se hvor mye lys og vann lerketreet tok fra hekken, for på midten er de mye lavere enn de andre plantene. På midten av bildet ses også "bespisingen" foretatt av rådyrene sist vinter. Det grønne baret vokser jo ut igjen, men det tar ca. to år.
Dette er "porten" som må åpnes/ lukkes når jeg skal inn i drivhuset eller ned i hagen om vinteren.
Rådyrene kommer ikke lengre enn hit, men ikke innenfor der som vi nå har satt opp gjerde. Vi måtte stenge igjen her, for ellers hadde de kommet seg videre ned i hagen.Det gjenstår å se om det fungerer, for disse gjerdene er opprinnelig ment for sau. Sauegjerder er vanligvis mye lavere, men som sagt så håper jeg de får seg en smell og holder seg vekk. Jeg har også et "friareale som ikke er stengt, og det er der som jeg mater fuglene. Der må jeg jo komme til :-)
Det er først når det kommer snø at vi kan se sporene etter de. De pleier alltid å være her om natten når de kan gå rundt å spise i fred. Det håper jeg at det er slutt på nå, men det finner vi nok ut av når det eventuelt blir skikkelig kaldt og mye snø. Fremdeles har de mye å spise på i skogen. Dette er et dyrt eksperiment, men holder det rådyrene borte så er det verdt det.
God helg / weekend!
