Tilbakeblikk, og litt fremgang...

 Nå kan jeg endelig se resultatet av to års jobbing på et bestemt sted i hagen. Dette er området foran/bak "min lille skog" alt etter som hvordan en ser det. 

Jeg begynte for to år siden med å skjære ned gråor/ Alnus incana som har røtter omtrent som osp. De kommer opp overalt. For tre år siden fikk vi naboen til å felle sju store gråor her, og gjett hva som skjedde etterpå... Jo det kom opp en hel liten skog av rotskudd av disse, og de begynte å bli halvstore bare etter ett års vekst. Jeg ville ikke bruke gift på de, og da brukte jeg en "gammel"  metode jeg lærte av en mann som var fra det gamle Jugoslavia. Jeg har skrevet om dette før, men nevner det igjen. Det er en metode som går ut på å ringbarke trærne, altså skjære bort litt bark rundt hele stammen. Jeg har funnet opp min egen metode, og det er å nesten knekke trærne når en beskjærer de så de lekker sevje ut og de sakte dør. Det er ingen hyggelig metode, men valget står mellom å bruke gift eller ikke. Ringbarke trærne klarer ikke jeg, så da har jeg brukt den siste metoden. Det tar ca. to år før de nesten er døde, men jeg så i går et tre som hadde fått nye skudd fra rota. Så metoden er ikke helt "vanntett", men den virker ganske godt. 

Først noen bilder av hvordan det var der da jeg begynte.

Det store tette krattet som er bak trillebåren er trær som jeg plantet der i 2013. De hadde fått vokse fritt, og det var da jeg begynte på oppstammingen av trær som  til slutt ble til min lille skog :)

Meter på meter med brennesle, gråor og villbringebær. Brennesle er faktisk ikke det verste ugresset å luke vekk, for de har  røtter som ikke er så vanskelig å få bort. Det gjelder bare å ha på seg en tett genser og gode hansker :)

Dette er tatt i august i fjor. Det synes godt at det var mye å fjerne bak de oppstammede  trærne. Disse bildene er fra i fjor sommer, men nå kommer det nye bilder derfra.

 Dette er Magnolia sieboldii som vokser i utkanten av området. 

Sånn ser alle de døde trærne ut nå som jeg "knakk" for to år siden . De kan jeg kutte helt ned nå i sommer. De har omtrent dødd ut alle sammen. Metoden virker, men en må ha tålmodighet. Stubbene som står igjen er etter de store trærne som ble felt der. Dette "bedet" var egentlig midt inne i en skog, men det går an å plante der også i alle fall hvis en ikke gir opp i første motbakke ;)

Jeg skal også plante noen flere hosta og alunrot / heuchera der som bunndekke. De må kjempe mot den forhatte kjerringrokken/ åkersnelle/. Jeg leste akkurat at hvis en gjødslet og fikk gjort områder tørrere, så ville de ikke trives så godt. Det er forsøket verdt. 

Alle bambuspinnene som står opp der er for å skremme grevling og rådyr.  Martagonliljene som har vokst der siden 2013 danner nå et stort felt bak der.  De har spredd seg veldig godt. Jorden der er veldig porøs og er naturens egen, for der faller det ned veldig mange blader hver høst.  Som dere ser er det mange trær bak der. Der går det nesten ikke an å komme til, for der går det en veldig bratt skråning rett ned til bekken som renner igjennom området. 

Tomta her er stor, og mye av den er skog. Men jeg kjemper på mot trær og ugress :)

Jeg vil nok ikke lykkes, men da har jeg litt å holde på med.