Jeg sådde blodbeger den 1. januar, men så langt har det kun kommet opp tre ynkelige spirer. Jeg brukte jord som hadde stått ute i regnet i høst, og det var nok ingen god ide. Så nå har jeg kjøpt ny jord, og sådd på nytt. Jeg er med andre ord veldig på etterskudd med såingen, men sånn ble det i år.
I går hadde jeg en gledelig og en trist opplevelse.
På morgenen så jeg for første gang siden i høst dompap/ Pyrrhula pyrrhula her. Jeg har kikket etter de lenge, og har jo håpet å få se de snart. Mens jeg satt i stua så jeg plutselig noe rødt i magnoliatreet. Jeg løp til vinduet med mobiltelefonen i hånden og fikk tatt et bilde av de før de forsvant igjen.
Ikke mindre enn fire stykker på et bilde som ble tatt på et øyeblikk ut gjennom vinduet. De lyser godt opp i snøen disse vakre fuglene!
Som om ikke dette var nok av opplevelse på en formiddag, så fikk jeg se noe jeg aldri før har sett ute i hagen. Det var en spurvehauk / Accipiter nisus som satt der med masse fjær liggende på bakken.
Jeg har sett spurvehauk her for lenge siden, men da satt den i det store lerketreet vi hadde her da. Der denne satt er rett nedenfor der jeg har mange hosta om sommeren, og egentlig ikke langt fra kjøkkenvinduet. Jeg ryddet på kjøkkenet da jeg fikk øye på den.
Det er nok en av mine kjære småfugler som har blitt drept av spurvehauken. Jeg vet at det er naturens gang og at hauken også må få seg mat, men likevel så blir jeg trist.
På bildet synes nettet på hekken veldig godt nå når det er snø. Jeg har kun sett rådyrspor her en gang i vinter, så nettet fungerer. De kommer ikke inntil hekken, og da fungerer nettet som det skal. For første gang på mange år så får hekken være i fred. Det er nesten ikke til å tro. Det skal nevnes at gaupene har forsynt seg godt av rådyrene i fjor vinter og i vår, og at det var rådyrjakt her i høst.
De var blitt så mange her at det var flere påkjørsler i uken på hovedveien rett i nærheten. Jeg synes det er verre enn at gaupa tar de. Gaupa skal ha mat den også akkurat som spurvehauken.
