Som jeg skrev om i går så har jeg altså begynt å flytte hosta fra en bratt skråning og opp i hagen. Mye jobb og ikke uten store utfordringer. Ikke minst for hostaene!
Aller først noen oversiktsbilder
Jeg viste før i denne uken noen oversiktsbilder av surjordsbedet som ligger til høyre på dette bildet. Nå viser jeg begge sider av grusgangen. I bedet til venstre finnes det trillium, hepatica, cypripedium, blodurt, gule løyntnantshjerter, valmuer, iris, geranium, akeleier og roser. To vidt forskjellige bed på hver sin side :)
Her er fra øvre del av bedet. Jeg måtte jo bare prøve å få til roser der, og mens rosene frøys helt ned alle andre steder i hagen, så klarte samtlige minus en rose å overleve veldig godt her. De er så fulle av knopper! Jeg er så og si ferdig med begge disse store to bedene og er godt fornøyd med de. Da er det bare å gå over til neste side bostavelig talt... :)
Men først må vi tilbake i tid...
Sånn så det ut 25. august i fjor. Et "nytt" område i hagen lå der ubrukt og ventet på at noe skulle skje. Disse to bedene som jeg nå er ferdig med ligger altså bak thujahekken som er rett frem på bildet. Det var derfor det var så viktig å få plantet disse tidlig i utforming av dette "nye" rommet som jeg så for meg i hodet i fjor sommer.
Her er beskrivelsen av det.
Her ser dere litt av begge "verdener" Thujahekken deler de i to. Det er mest skygge i den delen til venstre, og mest sol i den til høyre.
Sånn ser det ut akkurat nå og det er stor forskjell fra 25.august i fjor og til nå :)
Det ble plantet inn trær der sent i fjor høst, og i år har jeg plantet en lønn og 5 rhododendron der. Alle de hostaene som synes på bikdet er flyttet dit i løpet av 14 dager.
Dette bildet er fra i fjor høst. Hengeblodbøk, syrinhortensia, dvergsyrin og magnolia ble flyttet dit fra andre steder i hagen. De måtte jo på plass først før jeg kunne begynne med å flytte hosta dit.
I fjor beskrev jeg denne jobben jeg begynte på 1. juni i fjor som en 3 års plan, og det er det minst, hvis ikke en 4 års plan... Ting tar mye mer tid enn planlagt, og jeg er jo en mester i å finne på nye ting underveis som gjør at alt tar enda lenger tid... ;)
For de stakkars hostaene som har blitt flyttet hit opp fra skyggen nede i skråningen som jeg viste i går, så har det blitt en mildt sagt brutal overgang.
De kommerfra nesten en total skyggefull tilværelse til full sol... Og ikke nok med det, i noen tilfeller har jeg ikke klart å få med hele rotklumpen heller. De har blitt infiltrert av gråorrøtter som ikke er samarbeidsvillige i det hele tatt...
Jeg har ikke krefter nok i armene mine til å få de røsket ut, og da blir resultatet noen ganger sånn...
En mildt sagt slapp hosta midt i sola... Bare så det er sagt, så skal hosta egentlig ikke stå rett i sola. Men på våre breddegrader kan hosta tåle ganske mye sol. Marco Fransen lærte meg det at når det står i hostabøker at hosta ikke tåler sol er det beregnet for USA og mellom Europa. Så her i nord kan hosta tåle mye mer sol enn andre steder. Noen fordeler skal vi i nord ha også ;)
Men hosta er noen tøffinger, og de tåler utrolig mye.
Her er en hosta som også er min ultimate yndlingshosta som jeg var redd at jeg hadde klart å ta livet av. Den var like slapp som den på forrige bilde, men er nå på vei til å friskne til igjen. Lite rot fikk jeg med, men jeg håper at restene som sitter igjen i skråningen kan til neste år frembringe en til av denne unike hostaen som heter 'Confused Angel' Den er en sport av 'Blue Angel' og denne er variegert i bladene og den er stabil i variegasjonen. Det er mange hosta som "sporter", men som går tilbake til sin opprinnelige form. Det gjør ikke denne. Jeg kommer aldri til å dele denne igjen uansett, for den er den vakreste hosta jeg vet om, og vil ikke utsette den for mer enn jeg allerede har gjort...
Ha en fin søndag!
