Dette innegget blir helt annerledes enn de forrige. Jeg må advare mot en trist og tragisk historie og noen fryktelige bilder.
I mars når vi hadde planlagt hva vi skulle gjøre i Bergen mens vi var der foreslo Irene at vi kunne besøke lepramuseet. Jeg måtte tilstå at det hadde jeg ikke hørt om, men det kunne vi helt sikkert få til. Hun tipset meg om en bok hun hadde lest om emnet. Jeg ble nysgjerrig, og bestilte denne boken. Jeg hadde bare lest litt i boken da jeg ikke hadde lyst til å lese mer. Grusomme bilder og beskrivelser av denne sykdommen som jeg bare hadde hørt om i kristendomstimen på barneskolen. Jeg hadde en lærerinne som hadde vært misjonær i Afrika, og hun fortalte levende om de spedalske i Bibelen.
Her er en link om sykdommen i Norge fra 2017. Arttikkelen er på nynorsk, så den er kanskje litt vanskelig å forstå for svenske og danske lesere. Men den forteller godt om hvordan den var på Vestlandet i Norge. Her på Østlandet var det ingen tilfeller av sykdommen, så det forklarer mye om hvorfor vi har hørt så lite om den her.
‐---------------------------------
Det regnet litt når vi gikk av sted for å finne dette Lepramuseet, og etter mye om og men kom vi frem. Irene hadde booket en omvisning med egen guide der, og vi kom frem ett minutt før de begynte.
Det var en omfattende omvisning, og siden vi begge hadde lest den boken jeg nevnte over her, så var dette nå litt kjent for oss.
Likevel var det et veldig fint og intressant foredrag, og det var litt spesielt å være på St.Jørgens hospital. Da ble historien om stedet veldig levende.
Dette treet sto midt ute på gårdsplassen der. Som dere ser så regnet det da vi var der. Bergensværet fornekter seg ikke.
Dette er inne fra hospitalet og her bodde pasientene. Noen ganger var de tre der når hospitalet var overfylt.
Dette er fra legekontoret.
Pasientenes helse var viktig selv om de ikke fikk gjort noe med sykdommen i begynnelsen.
Pasientene måtte måles og veies.
Pasientene lagde ting de solgte. Kvinnene spant ull, og strikket plagg, og mennene lagde bruksting. Pasientene fikk beholde de pengene de fikk da de solgte det de hadde laget.
De som fikk tatt lepra fikk det på to forskjellige måter. Den glatte og den knutete. Dette bildet illustrerer den knutete formen.
Jeg innrømmer at disse bildene er grusomme å se på, men samtidig viser de sykdommen i all sin gru. Vi må bare være ytterst takknemlig for legevitenskapen og oppdagelsen av penicillin som til slutt fikk utryddet sykdommen her i Norge.
Her står det om en av Norges mest berømte person både her i Norge og i utlandet. Handler om Gerhardt Henrik Armauer Hansen. I Addis Abeba i Etiopia ligger Armauer Hansen Research Institute som ble opprettet i 1970. Hun lærerinnen jeg hadde på barneskolen og som jeg skrev om over her hadde vært misjonær i nettopp Addis Abeba. Det var kanskje derfor hun fortalte så mye om de spedalske.
Oppdatering: Jeg fant
denne artikkelen nå nettopp. Der står det mer om Lepramuseet.
Denne bysten sto i den Botaniske hagen, og den måtte jeg ta bilde av på lørdag da jeg visste at vi skulle til Lepramuseet dagen etter.
Dette er kapellet utenfor St. Jørgens hospital.
Det var omvisning til slutt i kapellet, og det var lov å ta bilder der.
På veien tilbake til hotellet gikk vi forbi denne flotte bygningen.
Vi så også en
tjeld/
Haematopus ostralegus som lette iherdig etter mat.
Vi passerte igjen Lille Lungegårdsvannet og den flotte vannfontenen på vei tilbake til hotellet. Vi måtte være utsjekket fra hotellet kl.12.00, så vi hadde allerede satt fra oss bagasjen i et låst rom før vi gikk til det hospitalet. Når vi kom tilbake til hotellet tok vi taxi til jernbanestasjonen når vi skulle dra dit. Vi hadde begge trillekofferter, ryggsekker og poser med planter med oss, så det var utrolig deilig å kunne slippe de tunge tingene.
Siste reisebrev om reisen hjem med Bergensbanen. Vy
(toget) stilte med nyoppussede vinduer, så det var en fryd å kunne ta bilder da. Det ble veldig mange bilder, og da vet dere det :)
