Nå er jeg virkelig på etterskudd...

 Jeg reiste jo til Bergen den 20. juni, og etter det har det vært stopp på oppdateringer fra hagen. Det får jeg prøve å rette på, men uansett kommer jeg til å være på etterskudd med bildene fra hagen. Det er så mye som blomstrer i hagen nå, og derfor er det litt vanskelig å komme ajour. Men jeg får prøve å få vist litt av det som har blomstret her i det siste.

Jeg tok noen bilder rett før jeg dro. Denne blå irisen har en utrolig farge. I dag viser jeg nesten bare bilder uten sortsnavn. Det er sommerferie nå :-)

Martagonliljene/ Lilium martagon hadde akkurat begynt å blomstre rett før jeg dro

Dette er en nydelig ITOH pion/ Paeonia synes jeg. Jeg liker veldig godt fargen på den.

Begge er ITOH pioner. De får noen veldig store blomster.

Tulipantre og klematis.

Dobbel Iris sibirica.

Iris sibirica

Iris pseudacorus.

Knopp på pion. Må bare skrive navn på denne ene, for den er en favoritt. Den heter Paeonia lactiflora 'Do Tell'. Her har den akkurat begynt å åpne seg. 

Den er så søt med disse "frynsene" i midten. 

Jeg har en maken som står et annet sted i hagen, men de er helt like. Derfor er jeg temmelig sikker på at det er riktig navn på de. Det er fryktelig  mye feilmerking på pioner,  så en kan aldri være helt sikker. Uansett er de fine.

I natt har vi fått hele 24 mm med regn, og det var veldig nødvendig for nå var det veldig tørt her med skogbrannfarevarsel hver dag. I går var det varsel om mye lyn, men det fikk vi ikke her heldigvis. Når det var så tørt kunne det blitt skogbrann, men det slapp vi.

Luften ute i dag er så frisk og "bare" 12 grader. Det var 25 grader i går, så det er så deilig med en mye lavere temperatur.

Reisebrev fra Bergen del 5

 Da er jeg kommet til siste del av reisebrevene fra Bergen. Jeg måtte skrive de fortløpende mens jeg ennå husket alle inntrykkene fra turen. De var det veldig mange av, og siden jeg tok så mange bilder så måtte jeg jo bruke de til noe :)

Vi ankom Bergen jernbanestasjon i god tid, og satte oss bare ned for å vente på at toget skulle gå. Toget sto allerede der, så det var ingen tvil om at vi skulle komme med toget! :)

Taket på jernbanestasjonen.

Vi fikk selskap av flere duer mens vi satt og ventet der. 

Når jeg bruker appen Artsorakelet sier den at dette er klippedue/ Columba livia.  Jeg tok noen andre bilder av duer i Bergen, og de blir kalt for byduer/ Columba livia domestica. 

De var på konstant leting etter mat, og det pleier sikkert å falle ned noen smuler fra maten til de som sitter og spiser der. Det vet de nok veldig godt :)

Etter at vi hadde kjørt en times tid eller så kom vi til Voss.

Dette flotte hotellet ligger rett ved jernbanen.

  Fleichers hotell heter det. 

Det var fortsatt snø i fjellet, og til høyere vi kom til mer snø var det der.

Dette regnes som "høyfjellet" i Norge, og det vil si at området/ fjellet er over tregrensen. 

Definisjonen av høyfjell i Norge kan variere litt avhengig av kilden, men de vanligste kjennetegnene er:

 * Over tregrensen: Dette er den mest brukte og generelle definisjonen. Høyfjellet starter der trærne ikke lenger kan vokse på grunn av klimaet.

 * Mangler sammenhengende vegetasjon: I høyfjellet dominerer stein og ur, og selv om det kan finnes noe spredt vegetasjon (som mose, lav og hardføre planter), er det ikke et sammenhengende plantedekke.

 * Høyalpin sone: Høyfjellet kan også omtales som den høyalpine sonen. Denne sonen skiller seg fra den lavalpine sonen (som er rett over skoggrensen med busker, lyng og spredte trær) og den mellomalpine sonen (med sammenhengende vegetasjon, men uten trær, busker og blåbærlyng).

Det er verdt å merke seg at den eksakte høyden for tregrensen varierer med geografisk beliggenhet i Norge. I Sør-Norge kan tregrensen ligge rundt 1000-1200 meter over havet, mens den langs kysten fra Agder til Møre kan gå ned til 500-600 meter. I Nord-Norge kan den ligge rundt 700 meter over havet i indre strøk, og helt ned til havnivå i Finnmark.

Noen kilder, som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), har en mer spesifikk høydedefinisjon og angir høyfjellet som alt over 1500 meter over havet. Andre har foreslått alt over 1000 moh.

Kort oppsummert er det mest sentrale at høyfjellet er området over tregrensen, preget av karrig landskap med lite eller ingen sammenhengende vegetasjon.

Kilde: appen Gemini

Disse bildene er tatt i nærheten av Voss.

I elvene med smeltevann ned fra fjellene så vannet grønt ut. 

Vi hastet forbi i minst 80 kilometer i timen, så det er nesten rart at det går an å ta bilder i en sånn hastighet.

 Akkurat der vokste det trær,  men høyere opp vokser det ikke noen trær. 

To bekker som til slutt ble til en elv...

...og til et flott fossefall. Alle bildene er lagt ut i den rekkefølgen de ble tatt.

Når vi dro fra Bergen var det sol og fint vær, men når vi kom opp i høyfjellet ble det mer og mer skyer.

Dette er rett ved Finse, og Finse stasjon ligger ved 1222,5 meter over havet. 

Her lå det fortsatt mye snø. Her sluttet jeg å ta bilder, for etter Finse begynte det så smått å regne. 

Tusen takk til Irene som ville være med på konsert i Bergen, og tusen takk for en veldig hyggelig weekend og godt selskap på turen. Du verden så mye vi fikk oppleve på bare tre dager!

 Vi var på en italiensk restaurant og spiste middag der to dager på rad, og fant også et bakeri som smurte baguetter mens en ventet. Da kunne en velge hva en ville ha på maten. De var veldig gode. Vi kjøpte med oss niste derfra til å ha på toget, for togreisen tok ca 7 timer hjem. Det er en lang togtur, men som nevnt tidligere så er det en veldig flott tur over fjellet. Hokksund stasjon som jeg tok toget fra ligger på 8 meter over havet. Finse stasjon ligger som nevnt på 1222,5 moh. Endestasjonen på banen er selvfølgelig Bergen, og den ligger på bare 4 moh. Så Bergensbanen stiger høyt til fjells og synker nesten til havnivå helt til slutt. Denne turen anbefales på det varmeste.

Tusen takk for alle kommentarer på denne maratonen av innlegg fra Bergen!

Heretter blir det bilder fra hagen og litt fra hytta til sønnen ved havet :)

Hagen har klart seg godt mens jeg var i Bergen, for jeg hadde vannet godt alt av planter både i drivhuset og i hagen. På lørdag når jeg var i Bergen var det 25 grader her hjemme. Det har det vært i de to siste dagene nå også, så det er varmt her men heldigvis ikke så varmt som nedover i Europa. Det er jeg veldig glad for. 

Tradisjonen tro tar jeg med nedbøren i juni. Den ble på 66 mm, og det er helt ok. Ikke så mye, men ikke så lite heller. Vi fikk 161 mm med nedbør i juni i fjor, så i år er det  en mye bedre sommer så langt :)

Reisebrev fra Bergen del 4

 Dette innegget blir helt annerledes enn de forrige. Jeg må advare mot en trist og tragisk historie og noen fryktelige bilder.

I mars når vi hadde planlagt hva vi skulle gjøre i Bergen mens vi var der foreslo Irene at vi kunne besøke lepramuseet. Jeg måtte tilstå at det hadde jeg ikke hørt om, men det kunne vi helt sikkert få til. Hun tipset meg om en bok hun hadde lest om emnet. Jeg ble nysgjerrig, og bestilte denne boken. Jeg hadde bare lest litt i boken da jeg ikke hadde lyst til å lese mer. Grusomme bilder og beskrivelser av denne sykdommen som jeg bare hadde hørt om i kristendomstimen på barneskolen. Jeg hadde en lærerinne som hadde vært misjonær i Afrika, og hun fortalte levende om de spedalske i Bibelen. 

Her er en link om sykdommen i Norge fra 2017. Arttikkelen er på nynorsk, så den er kanskje litt vanskelig å forstå for svenske og danske lesere. Men den forteller godt om hvordan den var på Vestlandet i Norge. Her på Østlandet var det ingen tilfeller av sykdommen, så det forklarer mye om hvorfor vi har hørt så lite om den her.

‐---------------------------------

Det regnet litt når vi gikk av sted for å finne dette Lepramuseet, og etter mye om og men kom vi frem. Irene hadde booket en omvisning med egen guide der, og vi kom frem ett minutt før de begynte. 

Det var en omfattende omvisning, og siden vi begge hadde lest den boken jeg nevnte over her, så var dette nå litt kjent for oss. 

Likevel var det et veldig fint og intressant foredrag, og det var litt spesielt å være på St.Jørgens hospital. Da ble historien om stedet veldig levende.

Dette treet sto midt ute på gårdsplassen der. Som dere ser så regnet det da vi var der.  Bergensværet fornekter seg ikke.

Dette er inne fra hospitalet og her bodde pasientene. Noen ganger var de tre der når hospitalet var overfylt.

Dette er fra legekontoret.

Pasientenes helse var viktig selv om de ikke fikk gjort  noe med sykdommen i begynnelsen.

Pasientene måtte måles og veies.

Pasientene lagde ting de solgte. Kvinnene spant ull, og strikket plagg, og mennene lagde bruksting. Pasientene fikk beholde de pengene de fikk da de solgte det de hadde laget.

De som fikk tatt lepra fikk det på to forskjellige måter. Den glatte og den knutete. Dette bildet illustrerer den knutete formen. 

Jeg innrømmer at disse bildene er grusomme å se på, men samtidig viser de sykdommen i all sin gru. Vi må bare være ytterst takknemlig for legevitenskapen og oppdagelsen av penicillin som til slutt fikk utryddet sykdommen her i Norge. 

Her står det om en av Norges mest berømte person både her i Norge og i utlandet. Handler om  Gerhardt Henrik Armauer Hansen. I Addis Abeba i Etiopia ligger Armauer Hansen Research Institute som ble opprettet i 1970. Hun lærerinnen jeg hadde på barneskolen og som  jeg skrev om over her hadde vært misjonær i nettopp Addis Abeba. Det var kanskje derfor hun fortalte så mye om de spedalske.

Oppdatering: Jeg fant denne artikkelen nå nettopp. Der står det mer om Lepramuseet.

Denne bysten sto i den Botaniske hagen, og den måtte jeg ta bilde av på lørdag da jeg visste at vi skulle til Lepramuseet dagen etter. 

 

Dette er kapellet utenfor St. Jørgens hospital.

Det var omvisning til slutt i kapellet, og det var lov å ta bilder der. 

På veien tilbake til hotellet gikk vi forbi denne flotte bygningen.

Vi så også en tjeld/ Haematopus ostralegus som lette iherdig etter mat. 

Vi passerte igjen Lille Lungegårdsvannet og den flotte vannfontenen på vei tilbake til hotellet. Vi måtte være utsjekket fra hotellet kl.12.00, så vi hadde allerede satt fra oss bagasjen i et låst rom før vi gikk til det hospitalet. Når vi kom tilbake til hotellet tok vi taxi til jernbanestasjonen når vi skulle dra dit. Vi hadde begge trillekofferter, ryggsekker og poser med planter med oss, så det var utrolig deilig å kunne slippe de tunge tingene. 

Siste reisebrev om reisen hjem med Bergensbanen. Vy

 (toget) stilte med nyoppussede vinduer, så det var en fryd å kunne ta bilder da. Det ble veldig mange bilder, og da vet dere det :)