Antagelig riktig navn, og kanskje var det ikke skjærene likevel...

På fredag var jeg innom gartneriet her, og da snakket jeg med hun som har jobbet der og har vært med på å drive stedet i over 40 år. Hun har masse kunnskaper, og jeg fikk da et navn på disse alpefiolene/cyclamen jeg ofte kjøper om høsten.  Jeg spurte henne om navn på disse, og da sa hun at de heter Cyclamen coum. Det finnes mange varianter av coum, og dette ga plutselig mening. Jeg har sådd mange av de selv og har sett at noen som har lignet på disse, men jeg har bare ikke forstått at det kunne være den jeg har som har så flotte blader. Likevel står det på pottene jeg nå kjøpte persicum hybrid. Er det noen som vet hva de egentlig heter? ;)

Denne er min nye favoritt :)

Hun sa til meg at disse kan være en variant av Cyclamen coum. Jeg kjøpte denne og en farge jeg ikke hadde fra før her om dagen. Ny samlerdille? Nei, ikke helt ny, for jeg har hatt flere av de hvite i potter inne i kjelleren i vinter. 

Her er flere av de nye. Den som er nærmest til venstre her har en ubestemmelig farge som er mellom rosa og fersken. Jeg planter de i underskålene på store ampler (uten oppheng). Jeg bruker torv/sandblandet jord og knust leca. Jeg kjøper poser av det om vinteren her, for det brukes til å strø med når det er glatt her om vinteren. Det er supert å bruke til planter som behøver god drenering.

Jeg skrev et innlegg for en stund siden at jeg hadde gått til krig mot skjærene for at de ødela blomstene på mine alpefioler/cyclamen.  Det kan være at de også gjør det, for i det lille rommet mellom veggen og kattegården hvor jeg satte de har ikke flere blomster blitt knepet av. Men på dette bildet  her har jo nettopp dette skjedd. Disse står ikke så innestengt som de andre, så det kan fortsatt være skjærene som gjør dette.  Jeg  fikk høre en historie av hun på gartneriet, for hun fortalte at på slutten av 1970 tallet dyrket de vanlig alpefiol/Cyclamen persicum i gartneriet som de solgte til jul. De dyrket de i drivhuset med lite varme på. Disse gamle drivhusene de hadde da var ikke helt tette, og der kom det inn mus. Hun fortalte meg at der lå blomstene klipt av som de gjør her hos meg. Er det mus som er synderen likevel? Jeg har ikke noe kamera der, så jeg kan dermed ikke være helt sikker. Jeg vet jo at det finnes to forskjellige mus som finnes her, både spissmus og markmus. De ser jeg om vinteren der jeg forer fuglene, så det er mus rundt her. Det er umulig å si sikkert, men blomstene blir bitt av enten det er mus eller skjærene som gjør det. Disse plantene er giftige, så jeg forstår ikke helt hvorfor de holder på sånn...

Dette er altså de hvite jeg har hatt i potter i et år nå. Bortsett fra av noen har glede av å bite av noen av blomstene, så er det fortsatt mange blomster igjen.

Jeg kjøpte disse to i 2018. Den ene døde, mens den andre lever i beste velgående.

Sånn så den ut i går, og under bladene så jeg at det var mange knopper. Bildet ble tatt i går, og de vakre bladene er blanke av veldig nye regn.

 Tidligere var alpefiol en fast juleblomst her i Norge, før julestjernen gjorde sitt inntog her på 1980 tallet.  Det var Tormod Hegg fra Lier som satte disse i produksjon her i landet. Her kan dere lese den spennende historien om det.

Til slutt litt om været som kan beskrives med et ord: vått!

I går ble det som yr spådde, nemlig mye regn. Det kom 45 mm i går og det skal regne her helt til og med onsdag. Ikke i sånne mengder som i går, men likevel regn. Total regnmengde på en uke her er nå på 173 mm...

På toppen av det hele ble strømmen borte her i går i en time, og det gikk et jordras rett over lågen men på andre siden av elven her jeg bor. Strømstansen skyltes nok trær som falt over strømkablene. Nå er bakken så mettet med regn at trær velter. Nå holder det med regn...