Gleder og sorger i hageverden...

Det er jo bare sånn det er. Noen ting blir en veldig glad for, og andre ikke fullt så glad for. I går oppdaget jeg noe som jeg har fryktet pga. det kalde været, nemlig roserust og svartflekk på to av rosene mine :((((( Den ene hadde mest, mens den ved siden av den igjen hadde det bare på et par blader. Jeg plukket de av i rekordfart, og beskar den mest angrepede rosen temmelig mye. Den har vært litt shabby lenge, og det er jo det som kanskje er årsaken til at den ble så mye angrepet? Men den som står ved siden av er struttende frisk, så jeg ble nærmest panisk når jeg oppdaget at den også hadde fått dette. Jeg ringte til Rønneberg, og spurte om det var noe en kunne spraye på dette, men nei det var det ikke. De hadde hatt noe i fjor, men i år kunne de ikke selge det til hageeiere. Da måtte en ha sprøytesertfikat for å kunne bruke det. Jeg googlet dette med roserust, og leste at de skulle ha mindre nitrogenholdig gjødsel, og heller gi de kalium. Det finnes i aske, og jeg var inne i ovnen i rekordfart for å hente litt aske etter vedfyringen. En må jo prøve det en kan! Om det hjelper vet jeg ikke, men jeg har fjernet alle angrepne blader i alle fall. Det har jo også blitt mye varmere nå, hele 24 grader i går.  Er ikke dette sånt som angriper rosene når det er vått og kjølig? I hele fjor sommer så jeg ikke noe til dette nemlig...

Så over til gledene. I drivhuset mitt har jeg nå fått en fast leieboer, Padda altså. Er litt skeptisk, for jeg er bekymret for at den ikke skal få nok mat, og at det er for varmt der. Noen som vet hva de spiser bortsett fra det som jeg ikke har, nemlig snegler? Men når jeg har båret den ut flere ganger og den bare flyttet tilbake så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Om natta lukker jeg døren for å beholde varmen for tomatens del.  Sånn har det vært lenge, og den ser ikke ut til å bry seg om det. På dagen står døren oppe hele tiden, så den har anledning til å gå ut når den måtte ønske. I går vannet jeg brettet den satt på slik at det var nok fuktighet der. Den er nå veldig søt da synes jeg, men den gir meg assosiasjoner til krokodiller... ;))

Så til den største gleden av dem alle her i hagen. I fjor sommer ble jeg helt vill da jeg endelig fikk besøk av admiralsommerfuglen (Vanessa atalanta), og i går dukket en ny plutselig opp. Jeg var tilfeldigvis ute med kamera, og jeg må innrømme at da hoppet hjertet av glede! Den er så sky, at en skal stå helt stille og egentlig ikke gjøre noe som helst. En liten bevegelse og den er borte...

Den satt på den gammeldagse hvite syrinen, kanskje det var den som var dagens favoritt?

Jeg håper at jeg får mange besøk av den etterhvert i hagen :) Jeg har plantet masse lavendel, cosmos, anisop, kjempeverbena og jeg vet ikke hva av sommerfuglmagneter. Jeg har til og med to sommerfuglbusker som har overlevd her! De er ikke så store enda, for her fryser de nesten helt ned til bakken. I fjor sommer satt den som limt til den ene av de (som selvsagt er minst ) Men jeg kan kjøpe en ny en jeg,  bare får å få de hit ;)) I går så jeg også en neslesommerfugl. Det tyder godt!

Tror jeg har fått sommerfugldilla....

Leste akkurat i denne artikkelen at de også levde på nesleplanter. Jeg har faktisk masse brennnesle her, men har klipt ned halvpaten for å lage gjødselvann av de. Men jeg har fortsatt masse igjen. Visste ikke at disse også benyttet seg av neslene. Enda så mye jeg misliker de, så må de nok bare fredes her... Hvis det er det de trenger for å overleve her, så står mine brennesler til disposisjon for alle sommerfugler som måtte dukke opp... ;))