Småhjerte(r)- symbol på kjærlighet...
Blommig fredag får bli blommig lørdag denne gangen, og
helgegleder i samme slengen. Snømåking, og akutt senebetennelse i nakken har fort satt en liten stopp for det meste her.
Siden det er en hageblogg så skal jeg skrive om min kjærlighet til alle plantene mine.
Min blomsterglede startet tidlig. Jeg kan erindre å plukke blomster fra jeg var veldig liten. Det hvor jeg vokste opp var det en bekk med tepper av hvitveis på hver siden, og der plukket jeg hvitveis hvert eneste år.
Dette bildet er fra hagen her, jeg måtte jo flytte til et sted hvor det vokser mye hvitveis ;-)
På et sted hvor vi ferierte hver sommer vokste det
Linnéa, og det var en blomst jeg elsket for den var så nydelig. Jeg kan også huske at min farmor hadde en hage full av peoner, og de samme peoner vokser her siden jeg har "arvet" de. Min mormor var også veldig glad i blomster og hadde en kjempestor hage full av blomster. Min mor har fortalt meg mye om hvor glad min mormor var i blomster, så det var nok ikke helt tilfeldig at jeg fikk denne pasjonen for blomster og planter. Det lå nok i genene ;-)
Jeg begynte etterhvert å jobbe i en blomsterbutikk, selv om det var litt mer tilfeldig. Men da var det som en dør åpnet seg, og jeg fikk en ny interesse, nemlig stueplanter. Det er noe jeg har glede av den dag i dag, for her finnes ikke en ledig vinduspost, det står blomster/planter overalt.
Gul clivia
Etterhvert kom også interessen for hage når jeg fikk et eget sted å bo. Det sto blå sibiriris i hagen der fra før, og det var da den første dillen kom, nemlig Iris. Siden har det blitt mange diller, men Iris blir jeg aldri lei av.
Min datter kunne jo ikke få et annet navn, det måtte bli Iris hun skulle hete. Det er en livslang kjærlighet jeg har til Irisene, det er helt sikkert :-)