lørdag 29. august 2015

Den ekte "slangen" i paradiset...

Sist søndag hadde jeg en skikkelig guffen opplevelse her, og det har tatt meg en hel uke bare å legge inn et eneste bilde på pc'n av det vi så. Snakk om å være pinglete...
Fortrenging og fornektelse er bare fornavnet...

Det startet med at Zafir, katten vår oppdaget noe i nærheten av trappa ned fra drivhuset.  I gresset der var det noe som beveget seg og vi hørte også noe som pep! Jeg orket nesten ikke å kikke, for er det noe jeg er livredd for så er det orm... Før vi flyttet hit spurte jeg innstendig om de noen gang hadde sett orm/huggorm her, men nei det hadde de aldri. I  august for 5 år siden hadde vi "besøk" av en stor buorm, og jeg hadde knapt kommet over det, og så skjer det igjen...

 For det som ligger i gresset der er nemlig en halvstor buorm med buken opp som har fanget en stakkars mus som åpenbart "hylte" livredd som den naturlig nok var... Buorm lever nemlig av mus, frosk og snegler. Jeg fikk tak i naboen og spurte om han hadde lyst til å få frem denne ormen, og han kom med en gang, Han hentet to pinner og løftet den ut fra gresset. Jeg var mildt sagt livredd, og orket knapt nok å se på denne ormen. Han slapp den ned på bakken, og den pilte som et lyn avgårde, og jeg tror også at musen kom seg unna fra å bli spist. Det var i grunnen det eneste som var hyggelig med den opplevelsen...

Dette er det eneste bildet vi fikk tatt av den, og den ligger her kveilet med buken opp.


Jeg har så stor angst for orm og slanger, at jeg orker ikke se de hverken på tv program eller andre steder. Jeg blir rett og slett dårlig. Her står det litt om det, og trøsten er at jeg er ikke alene om å føle det sånn...

Hadde det vært en huggorm hadde huset blitt solgt og jeg hadde flyttet til en blokk i byen ;) På andre siden av hovedveien bor det ei dame som jeg kjenner, og der har de sett huggorm tett inne ved huset flere ganger. På den siden er det den store åsen som jeg har vist bilder av noen ganger, og der er det fjell og stein hvor huggorm liker seg. Det finnes det ikke på denne siden av veien, så takk og lov for det ;) Her er det bare leire og flate jorder.

Jeg kan like både padder som hopper på meg, frosk i dammen og resten av dyrene som bor i hagen her, men ikke orm. Der går grensa! Jeg vet selvsagt at buorm ikke er giftig, og selv et bitt av en huggorm er normalt ikke farlig for et voksent menneske. Men dette med angst for orm/slanger ligger så dypt i meg at jeg skvetter bare jeg ser den grå hageslangen jeg har...

Det er noe som sier meg at den ekstra dammen vi har laget nede ved bekken og hvor vi flytter rumpetrollene om våren, sikkert er matfatet til buormen som åpenbart ferdes rundt her...
Jeg har ikke bedt om at froskene skal legge egg i min dam, så jeg kunne selvsagt bare tømt hele dammen med egg og det hele ut på gresset om våren , og så hadde det ikke vært så mye mat her for denne ormen... Men jeg klarer ikke det heller...Jeg føler ansvar for et noen av de 5000 eggene eller hvor mange egg det er de legger blir til frosker, i alle fall noen få av de. Jeg har lest et eller annet sted at av 5000 froskeegg, så vokser kun 5 av de opp til å reprodusere seg. Jeg har sett flere små froskebabyer nå på sensommeren, så da har det i alle fall vokst opp noen fra eggene vi flyttet i vår.

Det er et dilemma, for jeg vil jo helst ikke ha denne ormen her, men samtidig får jeg meg ikke til å la være å flytte disse eggene om våren. De fanger jo mus også som jeg nettopp opplevde, og de inviterer jeg heller ikke her. De bare kommer uansett enten jeg vill eller ikke ;) De er rett og slett ubudne gjester her, men jeg tror ikke de bryr seg om hva jeg mener...

Ikke lett å leve så tett på naturen bestandig. Vi bor tross alt halvveis i en skog, selv om hovedveien kanskje ikke er mer enn 70 meter unna. Jeg får  noen ganger på følelsen at det er i villmarken jeg bor... ;) Det er ugle, ravn, musvåk, rev, grevling, rådyr, ekorn, andre fugler,  padder, frosk og orm her. Det er rene dyrehagen når en tenker over det, og stort sett går det veldig fint. Det er bare når jeg opplevde de dyrene jeg ikke liker kommer for tett på, at jeg ønsker at jeg bodde i byen igjen...

Her om dagen når jeg klippet gresset hadde jeg på meg knehøye gummistøvler, og kjørte gressklipperen over gresset i den skråningen hvor ormen lå. Det slår meg også at jeg har laget perfekte gjemmesteder for ormen med alle de store hostaene som jeg har plantet overalt ned mot bekken. Kanskje jeg må sprøyte Roundup på alt nedover der?  ;)

Huff altså...;) Den er altså ikke giftig og helt ufarlig, men det hjelper ikke meg... ;)

De som bor i andre land som kanskje leser dette og har ekte giftige slanger må jo bare le av meg som er så pysete... ;) Jaja, det er bare sånn jeg er og jeg innrømmer det glatt.  Pyse er jeg, men sånn er jeg nå bare...

Her er noen bilder som jeg har vist før av buormen som sønnen min tok for 5 år siden.

                                

                               

Her og her kan dere se film av den som ble tatt i august for 5 år siden. Det er neppe tilfeldig at de sees på denne tiden, for de skal jeg spise seg feite for å ha noe å tære på gjennom vinteren. Den som var her på søndag var ca halvparten av størrelsen på denne. Men den kan også bli så stor, og det orker jeg ikke en gang å tenke på.... Her kan dere lese om buorm. Det står at de svarte er sjeldne og begge de to som har vært her har vært gråsvarte/svarte. Sjelden eller ikke, de må gjerne bo et annet sted...

                                                                Ha en fin ormefri dag!


61 kommentarer:

  1. Marit, wow, what an intense story. I hope it was a relief for you to tell and I wish you a calm weekend. Gr Jan W

    SvarSlett
    Svar
    1. Yes Jan, it was a relief to tell about it! Thank you so much. Have a nice weekend you too!

      Slett
  2. Skjønner godt at det er uhyggelig å treffe på orm i hagen, det er grenser for dyreliv vi vil ha i hagen. Fobier har vel de fleste av oss, det skal bare en padde til før jeg skveetter.

    Ha en fin ormefri helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er det virkelig! Det er grenser for hva en vil ha tett innpå seg, ja. Fobier for amfibier er ganske så utbredt, så jeg er ikke alene om dette. Mager trøst, men det hjelper jo litt :)

      Ha en fin helg du også!

      Slett
  3. Hej Marit! Det går inte att göra så mycket åt det, gillar man inte ormar så gör man inte det. Jag tror att det är överraskningen att plötsligt se dem som gör det ännu värre. Jag gillar dem inte, har inte stött på dem ofta, och är glad för det. T.o.m min dotters gummiormar som hon har i jordgubbslandet, får mig att hoppa till. Vi får hoppas att den håller sig borta från din trädgård, för jag tror inte du skulle trivas i en lägenhet i byn, utan din trädgård.
    Ha en riktigt fin helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hej Marika!

      Nei, det gjør nok ikke det. Ja, en skvetter jo fryktelig når en oppdager de, for de burde ikke være her (etter min mening). Jeg hater gummiormer, for de er jo helt like en ekte orm! Ja, det håper jeg også. Nei, jeg tror ikke jeg vil trives i en leilighet i byen før jeg blir riktig gammel! Jeg er jo veldig glad i hagen min :)
      Ha en riktig fin helg du også!

      Slett
  4. Jeg har aldrig set en snog ude i det fri, så jeg kan ikke sige, hvordan jeg vil reagere på at møde en; men jeg ville helt sikkert ikke bryde mig om at have en boende i haven. Der går min grænse bestemt også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg tror at de fleste har sin grense der. Det er ikke ofte en ser de, og før jeg flyttet hit hadde jeg aldri sett en.

      Slett
  5. Uha - det er ikke rart at have det sådan, jeg kender fornemmelsen, men hos mig er det med et helt andet dyr, som jeg altid er ræd for at møde i min have. Heldigvis har Bent forståelse og hjælper mig, når sådan en dukker op. Jeg vil ikke fortælle, hvad det er, for så er der mange, der bliver sure på mig, det går ikke :)
    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det er ikke noe hyggelig.

      Kan jeg gjette på en padde? ;)

      Klem

      Slett
  6. Ushhss...for noen ekle kryp!
    Glad jeg ikke har møtt noen av denne arten i min hagen...
    Nesten "skrekkfilm" dette.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant!
      Det kan du være glad for.
      Akkurat hva det er...

      Slett
  7. Oh Marit, what a fright!
    I understand that you're not sitting here waiting and you look for ten times around if you see it's safe.
    I hope for you that he will remain far away!
    And you can still have a nice weekend!

    With love, Gerry

    SvarSlett
    Svar
    1. Yes Gerry, it quite terrible...
      I have done it for five years since last time, but now I will look extra carefully. I hope it too!

      Have a nice weekend!

      Love, Marit

      Slett
  8. Jeg hadde jo blitt overlykkelig om jeg fant en buorm i hagen og den hadde nok blitt behørlig dokumentert fra alle bauer og kanter ;-)) På den annen side løper jeg gjerne ulende rundt huset 3 ganger når jeg treffer en veps :-D Vi har alle vårt.. God helg Marit!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, vi er alle forskjellige, og godt er det! Vi har alle vårt ja...
      Jeg er ikke redd for veps, nemlig, men vet om flere som er det.
      God helg til deg også, Marit!

      Slett
  9. Stakkels dig, Marit, så forfærdeligt du må have haft det! Sørme fint du har en nabo der kan træde til og hjælpe dig ud af situationen. Jeg har det sket ikke sådan men har stor forståelse for de der har fobier, for hvem kender ikke det at blive frygtelig angst!
    Rigtig god weekend, trods alt ;-)
    Klem Rose

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for din medfølelse Rose! Ja, det er noe jeg misliker så sterkt at det nesten ikke kan beskrives. Ja, heldigvis fikk jeg hjelp, ellers hadde den vel bosatt seg nede i hagen ;)
      Ja, de aller fleste kjenner til hvordan det er å være redd noe.
      God weekend til deg også!
      Klem, Marit

      Slett
  10. Ødrk! Stakkels Marit! Jeg kan bestemt heller ikke lide slanger og den slags, og jeg kender én der har det som dig der virkelig er bange for dem: Min datter. Uh, hun går helt i panik, så jeg ved noget om hvordan du har det.
    Fortsat god slangefri weekend til dig!
    Kh Nana

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant! ;)
      Da kjenner du godt til hvordan det er! Hilsen til din datter og si at hun er ikke alene om å ha det sånn.
      Fortsatt god weekend til deg også!

      Slett
  11. Det är läskigt med orm, och vi som har hund måste vara extra försiktiga. Jag hade aldrig sett en orm innan, och förra sommaren såg jag fyra stycken huggormar, i år har jag sett samma orm på samma ställe två gånger. Burr!
    En klev Lykke rakt över och det var ena turen att hon inte trampade på den.
    Jag förstår din rädsla.
    Ha en fin helg
    Kram Maria

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er akkurat som med katter. Jeg var redd at det var en huggorm, så jeg fikk han inn.
      Fire hoggormer på en gang hørtes grusomt ut! De er faktisk veldig stedbundene har jeg hørt, så det er ikke merkelig at du har sett orm på samme sted. Huff, sånt er ikke hyggelig!
      Ha en fin helg du også!

      Klem, Marit

      Slett
  12. Du har jo en ren Zoologisk Have, Marit - godt du fik hjælp af naboen! Jeg tror, de fleste af os har en aversion mod slanger. De går lige an bag glas, men ikke i vores haver :-)
    Ha' en dejlig aften, klem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er ikke langt unna her ;) Det var flott å få hjelp ja. Det er mange som har denne aversjonen, ja. Jeg orker ikke engang å se de bak glass, Gitte, og heller ikke i hagen. Er rett og slett allergisk ovenfor synet av de ;)
      Ha en deilig aften, klem!

      Slett
  13. Uffda. Skrekkelig orm, det var gode bilder sønnen din har tatt - gru og skrekk!! Skjønner godt du ble matt!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var en skrekkelig orm. Vil helst slippe å se de noe mer...

      Slett
  14. Usj! Og så svær! Glad i natur og dyr, men buktende vesener har jeg helst ikke så tett innpå meg. Traff på en huggorm på fjellet i fjor, og det holder lenge!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den første var kjempestor. De han bli så lange som 1,20- 1,40 m lange, så de er er ikke akkurat små nei.
      Det vil ikke jeg heller ha! Vil ikke se de i nærheten nei...

      Slett
  15. Hei Marit

    Heroppe er den mest almindelig "slange" stålorm som her bliver kaldt "Kopparorm".jeg synes de er søde;)
    Men det ligger nok instinktivt i os at være agtsomme overfor slanger - andre steder er de jo temmelig meget mere farlige.
    Men laver man så meget i haven som du gør så flytter de jo - de synes ikke om at blive forstyrret
    Så denne snog var nok kun på et lille besøg!

    Ha en dejlig aften

    SvarSlett
    Svar
    1. Hej Karsten

      De har jeg ikke sett her, men søte synes jeg ikke de er nei... ;) Der er vi helt uenige!
      Ja, det er nok nedarvet i oss i generasjoner tilbake, og med god grunn.
      Den var nok bare tilfeldig på jakt, men det er steder i hagen hvor jeg er mer sjeldent. Det er tross alt to mål her, og nede ved bekken kommer jeg ikke til å være mer.

      Ha en deilig dag

      Slett
  16. i'm sorry you have such a fear of them! he is BEAUTIFUL! glad he is non-venomous. we have two types here that are venomous as well as several other non-venomous types.

    SvarSlett
    Svar
    1. Thank you! I have seen the snakes that you have back home, and I can not understand how you can live with them around. I admire how you manage that.

      Slett
  17. Godt naboen kunne hjelpe. Tror jeg også måtte ha spurt noen andre om hjelp hvis det skulle dukke opp en orm.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var godt at han kunne hjelpe! Jeg var nærmest paralysert... ;)

      Slett
  18. Jeg har heldigvis aldri sett noen orner eller slanger hos oss! Jeg hadde vært skeptisk til å rote ned blant bladverket hvis det plutselug kunne være en orm der! Fysj!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er nettopp det jeg også har blitt!

      Slett
  19. Æsj! Heldigvis har vi ingen orm/slanger her oppe. Forstår godt at du er redd dem.

    SvarSlett
  20. Wow! That snake is amazing!

    SvarSlett
    Svar
    1. Yes, it's amazing. I do not like it anyway... ;)

      Slett
  21. Puh, forstår dig godt. naturen kan også komme FOR tæt på nogle gange.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er nettopp det den kan. Orm gjør seg best på film fra sydlige land... ;)

      Slett
  22. Her var det "huggormreir" inni ei steinrøys for noen år siden. Så fort sola varmet, kom de ut og solte seg. Nå er de heldigvis borte (med litt hjelp av meg) :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, de er en jo nødt til å fjerne! Kan jo ikke ha giftige orm i nærheten.

      Slett
  23. Welcome Marit!
    Two years ago I was in the garden grass snakes. They ate all the toads.
    Grass snakes were kidnapped by hawks.
    I'm afraid of snakes. Brr, even a picture scares me.
    Have a nice Sunday.
    Greetings.
    Lucia

    SvarSlett
    Svar
    1. Hello Lucia

      It sounds terrible! Yes, hawks do eat snakes.
      Yes, the picture of it scares me too.
      Have a nice Sunday you too!

      Slett
  24. Oh no, I should be very frightened to see a snake in the garden, I'm glad we have not got them in our area. There is one good thing they do, they eat slugs, but I prefer 100 slugs in my garden above one snake.
    Have a good new week, Marit!

    SvarSlett
    Svar
    1. Yes, you can be very happy about that! Me too, I woldt rather have many slugs here instead of this snake.

      Have a nice new week you too, Janneke!

      Slett
  25. Ååå, så ekkelt !
    Eg er så einige med deg, orm, same kva slags er forferdeleg.
    Ein dag me gjekk tur i eit populært område var det brått ein lang hoggorm
    på stien framføre oss.
    Eg fekk nesten hjertestans....
    Det er lett å forstå frykta og redselen din for orm.
    Håpe du slepp å sjå fleire..

    Klem frå Anne-Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er det rette uttrykket, nemlig ekkelt...
      Det hjelper ikke at de ikke er giftige nei, de er like forferdelige uansett!
      Ja, en kan bli både skjelven og redd når en møter de. Jeg ble veldig kvalm, og dårlig sist søndag.
      Det håper jeg også!

      Klem fra Marit

      Slett
  26. Hej Marit
    Uhhh jeg tror jeg ville dø af skræk hvis der kom sådan en ind i min have. Tudser og frøer er fint men slager/orm der sætter jeg grænsen. Ikke så langt fra hvor jeg bor findes der faktisk hugorme så der kommer jeg ikke. Lidt pivet måske for mon ikke de er ligså bange for os mennesker.

    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Hej Anne

      Ja, det er sånn jeg føler det også, selv om jeg ikke døde... ;)
      Helt enig, frosk og padder er helt ok, men ikke orm. Der går definitivt grensen for hva jeg tåler. Ja, det er sikkert pysete av oss, men sånn er det bare. Ormene er minst like redd oss som vi er de, og sikkert enda mer. Men det hjelper ikke...

      Klem

      Slett
  27. Skulle gjerne hatt buorm i hagen. Du får sende den til meg,)
    Ikke greit når en har angst for ormer, men det finnes behandling for de fleste fobier, bl.annet her i Trondheim. De bruker noen timer på å "fikse" fobiene:-) Det er utrolig hva de får til de som jobber med dette. Hjernen kan læres til det meste.
    Flotte bilder sønnen din har tatt! Nå skal jeg se filmene også. Ha en fin dag :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hadde jeg kunnet gjøre det, så skulle jeg gjerne ha gjort det... ;)
      Jeg har lest om at det finnes psykologhjelp for denne formen for angst. I det daglige tenker jeg ikke noe på det så sant det ikke dukker opp et program på tv om de, men da er det bare å skifte kanal på tv... ;)
      Hadde denne ormen ikke kommet hit, så hadde jeg jo ikke tenk på de en gang. Men når det er to ormer i løpet av 5 år er det to for mye... :(
      Tusen takk!

      Ha en fin dag!

      Slett
  28. Iiiik! Jeg hater orm og hadde nok dødd av bare skrekk om det hadde dukket opp en buorm i hagen min! Så jeg forstår så absolutt din forskrekkelse og "ormefobi" (har nok også det dessverre) og hadde nok bodd i gummistøvler og tykke hansker en god stund etterpå ja.
    Der vi bor nå er det aldri blitt sett orm, men jeg vokste opp i Østerdalen og der lå det ofte huggorm både på verandaen og rundt omkring i skogen overalt. Jeg minnes at jeg ofte løp skrikende hjem, helt hysterisk, og ropte at jeg var bitt av huggorm....men det var jeg jo aldri, heldigvis. Og jeg minnes ennå den kaldsvettende redselen og hjertet som hamret avgårde..
    Håper ormen din bare var på gjennomreise og at det aldri mer dukker opp noen andre ormer hos deg!
    Ha en fin uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er en mager tørst at også flere har det sånn som meg! Ja, de høte gummistøvlene blir nok fast inventar på beina en stund fremover tror jeg. Huggorm er det aldri sett på denne siden av veien, men de er jo ikke lengt unna her likevel. 200 meter herfra, så er en i huggormland... De er jo enda verre enn buorm selv om den er ille nok.
      Ja, den kaldvsvetten og hjertedunkingen er er grusom! Det er så hjertet nesten stopper har en på følelsen.
      Det håper jeg også på!

      Ha ei fin uke du også!

      Slett
  29. Jeg liker ikke alle slanger, og jeg er redd for dem. Han som var sammen med deg var stort. Jeg har ikke gress slanger frosker i dammen. Hilsen.

    SvarSlett
  30. Hei Marit.
    Jeg deler samme ormefobien som deg, så jeg forstår reaksjonen din godt. Samtidig så blir det vel lett slik når du bor så tett på naturen som du gjør, pluss at du har disse dammene.
    Ja ja… godt det ikke skjer ofte.
    Ønsker deg en fin septemberhelg.
    - Elisabeth

    SvarSlett