mandag 29. juni 2009

Utgravning

I går var det over 32 grader her, og det er jo galskap å holde på med gravearbeider i en sånn varme. Men med veldig god hjelp av sønnen min har vi nå fått gravd vekk over 2/3 av gresstorva. Dette tippes vekk sammen med jorda vi fjerner. Jord er egentlig ikke rette benevnelsen på det, for det er ren leire der. På lørdag når vi skulle så smått stikke spaden i jorda, var det komplett umulig. Leira har den egenskapen at når den er tørr, så er den som betong i ordets rette betydning. Så det var bare å sette på sprederen, og vente på at leira skulle bli bløt. Det ble den, men samtidig blytung å skulle spa opp...

Så dette er et proskjekt som tar tid ;-) Når sola steiket som verst, så hadde vi litt skygge av "fugletreet" som er rett ovenfor der hvor vi bygger opp et lite fossefall. Så der krabbet vi rundt og bygde med stein. Steinhaugen min har virkelig fått bein å gå på, og nå har jeg virkelig et stort håp om å få brukt den opp. Det var jo med tanke på dam og steiner til den at jeg kjøpte den i utgangspunktet... I fjor var haugen på 13,5 tonn da jeg fikk den, og nå er det under halvparten igjen.

I dag er det litt mere disig, men fortsatt veldig varmt. 24 grader nå i skrivende stund, og det tegner til å bli nok en fryktelig varm dag. Det gjenstår å se hvor mye jeg orker i dag, for jeg er både solbrent og sliten. Men noe skal jeg da få gjort. Jeg tar også bilder underveis, og de kommer siden.

6 kommentarer:

  1. Takk for det Sagae, det tar jeg som et kompliment ;-)

    SvarSlett
  2. Vil man så vil man - uansett temperatur og "føreforhold"!

    Lykke til:)

    SvarSlett
  3. Jeg er umåtelig imponert over graving i over 30 grader. Foss og rennende vann høres flott ut, bra du får brukt steien din.

    24 grader høres bedre ut, håper du har hatt en fin dag!

    SvarSlett
  4. Juni, ja noe sånt i den dur. Hadde jeg ikke hatt god hjelp, så ville det nok ikke blitt noe av i en sånn varme.

    SvarSlett
  5. Randine, det er bra at steinhaugen forvinner etterhvert. Den var i veien i vinter, og jeg ser frem til at den blir helt borte.

    SvarSlett